ENERGI

Vaskeriet har gjort Enøk-tiltak i 30 år – mener strømsløserne belønnes 

– De som har gjort en god jobb og spart energi i mange år blir straffet for det, mener Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet for Østlandet.

Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet for Østlandet har gjort ENØK-tiltak i tiår. Nå mener han at strømsløserne belønnes av staten.
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Rakkestad: – Jeg føler at dette er en lite gjennomtenkt ordning, hvor de som har vært best i klassen blir straffet.

Det bråker og damper rundt Kristian Gaasrud, som snakker om regjeringens forslag til strømstøtte for bedrifter. Gaasrud er daglig leder i Sentralvaskeriet for Østlandet. Over hodet hans flyr lange rekker med laken på vei til rulla. Spøkelser med Color Line-logo.

Robotene og samlebåndene går på strøm, men varmen og dampen kommer fra Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg rett over veien. De 2,5 megawattene med damp fra naboen dekker hele behovet etter at de skiftet ut maskiner og rør og fikk mer effektivt utstyr.

I kjelleren står varmevekslere som gjenbruker varmen til å forvarme vaskevann. Også avløpsvann og kondensvannet fra dampen brukes til forvarming.

Risiko ved solceller

Det er nettopp slike tiltak som kreves for å få strømstøtte for bedrifter. Men sentralvaskeriet har allerede gjennomført mange Enova-prosjekter for å optimalisere energiforbruket, og har derfor ingen enkle grep å foreslå.

– Jeg tror ikke vi har mye å hente. De som har gjort en god jobb og spart energi i mange år blir straffet for det, mens de som har sløst kan plukke tiltak enkelt, og få dekket 50 prosent av investeringen. Det er langt mer enn vi har fått, sier Gaasrud.

De er allerede selvforsynt med restvarme, og har ikke noe sted å bruke mer. Startvannet er allerede så varmt som det kan bli, uten å løse opp voksen på maskinene.

Et vaskeri bruker mye energi til vasking, pressing og tørking. Her er håndklær på vei inn i en maskin som presser og bretter, før de legges rett på tralla og sendes til hotellet. Foto: Jan Johannessen

Gaasrud sier at de kan vurdere solceller på taket, som kan gjøre vaskeriet kvalifisert til 45 prosent strømstøtte.

– Risikoen er at man da får en kilowattime-pris på 1,20 kroner i 30 år. Kanskje er det grisedyrt om to år. Skal man da tørre å gjøre det, spør Gaasrud.

1,7 millioner i august

I august brukte vaskeriet 1,7 millioner kroner på energi. Før energikrisen regningen vært på 600.000 kroner med samme mengde tekstiler.

Strøm utgjør i underkant av 30 prosent av energikostnaden. Dermed kan bedriften håpe på cirka 200.000 i støtte fra staten. Gaasrud sier at vinteren blir fryktelig utfordrende.

Bedriften så endelig slutten på pandemien, med 130 permitterte ansatte, da energiprisene begynte å stige.

– Fjernvarmeprisen følger i utgangspunktet strømprisen, gassprisen har doblet seg og transportkostnadene har økt. Til og med prisen på plasten vi trekker over trallene våre har økt med hundre prosent. Det er ikke mye per tralle, men når alle kostnader må dobles, da blir det dyrt.

Bundet av kontrakter

Gaasrud sier at han skjønner at det er vanskelig å lage en rettferdig strømpakke, men mener at regjeringen burde tatt med alt energiforbruk, eller i det minste fjernvarme, i regnestykket.

Les også

Siden vaskeriet er både første og største kunde hos det lokale fjernvarmeselskapet, har de fått en god fastprisavtale etter at strømkrisa traff. Men for resten av kostnadene er det verre. Kontrakter er signert, så kostnadene kan ikke uten videre legges over på kundene.

– Hvilken strømpris er smertegrensen for dere?

– Før energikrisa regnet vi med strømkostnader på 30–40 øre pluss avgifter. Da sitter vi igjen med 3–4 prosent på bunnlinja til å investere i nytt utstyr. Det er ikke fryktelig mye, sier Gaasrud.

Han er sterkt uenig i at bedrifter mister incentivet til å spare strøm dersom strømstøtten blir bedre.

– Det er en avsporing fra virkeligheten. Da strømprisen var 30 øre kjørte vi likevel Enova-prosjekter for å spare strøm. Man sitter jo ikke og kaster penger ut av vinduet.

Energitilskuddet

  • Bedrifter som sender inn en energi-kartlegging, kan få igjen 25 prosent av strømutgiftene over 70 øre.
  • Hvis bedriften i tillegg søker om å gjennomføre et tiltak, for eksempel installere solceller, øker strømstøtten til 45 prosent.
  • Bedriften kan få tilskudd på inntil 50 prosent av kostnaden for energitiltaket, maks 3,5 millioner kroner.  
  • Regjeringen har ikke lagt fram en liste over tiltak som vil få støtte, men næringsministeren nevnte bytte av belysning, varmepumpe, skifte av vinduer eller installasjon av solceller.

  • Ordningen åpner for søknader i november, hvis den får flertall i Stortinget.
  • Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke betale ut utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og bedrifter med et strømforbruk over 100 GWh/år får ikke tilskudd.

Skråbaner og lavere temperatur

På vaskeriet jobber de hele tiden med å få mest mulig rent tøy ut av hver kilowattime. Transportskinnene som frakter klær oppunder taket, er bygget som skråbaner for å utnytte tyngdekraften mest mulig.

Nye kjemikalier har gjort at man har kunnet dempe temperaturen ved desinfeksjon betydelig. Hver klessekk er merket med en chip som angir nøyaktig vaske- og tørkeprosess for hver tekstiltype.

– Dette er prosessindustri, sier Gaasrud.

Bak ham finner en robot hjørnene på et laken, strekker det ut og sender det videre inn i en varm rulle på 185 grader, som presser og tørker i ett. Til slutt faller et stort blad ned fra oven og bretter de store lakenene på et blunk. Ut kommer en bunke på fem laken, snorrette og klare for oppredning.

Skeptisk til fastpris

Valsene varmes ved hjelp av damp. Oljekjelen ble kastet ut da fjernvarmeanlegget startet for over 15 år siden. Til sammen bruker vaskeriet 10-12.000 kWt i damp hver dag.

– Uten oss hadde ikke fjernvarmeanlegget startet opp, for de trengte en stor kunde for å komme i gang. Vi investerte mye den gangen, men får ingenting igjen for det nå.

Noen tørketromler går fortsatt på gass. Dem er det uaktuelt å bytte ut nå. For tiden er tørking med gass mye billigere enn med strøm, ifølge Gaasrud.

Etter nyttår endres noen skatteregler, som skal gi bedre tilgang på fastprisavtaler på strøm. Regjeringen beskriver det som sitt hovedgrep. Gaasrud er usikker:

– Spørsmålet er hvilket nivå de vil ligge på og hvor lenge avtalene varer. 50 øre er greit, men 1,50 kroner er risikosport. Og hvis avtalene varer i tre år og markedet deiser ned til normalen igjen, er det kjempeskummelt å inngå slike avtaler. Særlig for dem som har konkurranse fra utlandet, sier Gaasrud.

Næringsdepartementet har ikke svart på TUs henvendelse onsdag.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.