Forsterker bruer mot vinterflom
Statens Vegvesen tar advarselen om flere vinterflommer på alvor, og vil ruste opp bruer og drenssystem for å takle skred og flom med isgang.
«Vinterflom, og også forventet høyere frekvens av sørpeskred, vil føre til at vi får større belastninger på vårt drenssystem og våre bruer. Vi bør av denne grunn utforme og dimensjonere disse både for større massegjennomgang og mulig blokkering. Dessuten bør vi dimensjonere drenssystem og bruer for skredkrefter.» skriver seksjonsleder Tor-Sverre Thomassen i Vegdirektoratet i en mail til Teknisk Ukeblad.
Han opplyser videre at Statens Vegvesen i et nytt prosjekt både vurderer dimensjonen på grøfter og stikkrenner. Nye beredskapsordninger blir også vurdert, men prosjektet har ennå ikke munnet ut i noen konklusjoner.
Sikres mot flom og ras
Kommunene skal bruke flomsonekart når de vedtar nye utbyggingsområder for å forebygge skader ved flommer.
– Derfor har NVE utarbeidet flomsonekart som kommunene bør benytte når de velger områder å bygge ut. Kombinasjonen av flom og is er ganske skummel, og kan føre til skader, påpeker forsker Lars Andreas Roald overfor Teknisk Ukeblad.
I løpet av året kommer dessuten nye og strengere retningslinjer for behandling av byggesaker. De nye reglene skal hindre bygging på rasutsatte områder. Det aller meste av Trøndelag befinner seg på gammel havbunn som i stor utstrekning består av leire.
Det nye regelverket går ut på høring i kommunene i vår, skriver Trønder-Avisa.
Det kan bli mer vanlig med ødelagte broer, veier, ras og materielle skader slik Trøndelag opplevde det forrige uke.
I en rapport som publiseres i disse dager varsler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at i framtida vil flommene forskyve seg fra vår til vinter. Det gir økt fare for flomskader.
Isgang og frost
En vinterflom har to store ulemper i forhold til en vårflom.
- Om vinteren er det mer frosset mark, og bakken blir raskere mettet av vann. Dermed oppstår det mer overflatevann, og vi kan se flere ras enn tidligere, opplyser forsker Lars Andreas Roald ved hydrologisk avdeling i NVE til Teknisk Ukeblad.
I tillegg fører isgang i vassdragene til at ispropper kan oppstå. Kombinert med tele i jorda er det dermed duket for store mengder overflatevann. Det er hovedsakelig lavlandet som kan forvente seg flere vinterflommer.
Mer regn på Vestlandet
Roald har forsket på flommer som har rammet Norge de siste hundreårene, og konstaterer at det er store variasjoner i flomfrekvensen. 1980-tallet utmerket seg med få flommer.
Han har også funnet ut at de kraftige regnperiodene høst og vår har forskyvet seg i hver sin retning, slik at vi ser tendensen til at lengre, sammenhengende nedbørsperiode om vinteren istedet. Dette styrker antagelsen om at vinterflommer blir mer vanlig.
Selv om Trøndelag kan regne med flere kraftige flommer, forventer NVE totalt sett tørrere klima i indre strøk av landsdelen. Dette skyldes store kontraster på lesiden og vindsiden av fjellene. På vindsiden er det forventet større nedsbørsmengder, noe som betyr at Vestlandet kan forvente mer regn. Østlandet vil trolig få samme effekt som Trøndelag: Mindre snøsmelteflommer, mer mildvær om vinteren - og flere vinterflommer.
Flomsonekart
Roald mener at den økte faren for store vinterflommer er en utfordring for tekniske installasjoner.
- Årsaken er at vassdragene ikke er dimensjonert for de store flomtoppene. Derfor har NVE utarbeidet flomsonekart som kommunene bør benytte når de velger områder å bygge ut. Kombinasjonen av flom og is er ganske skummel, og kan føre til skader, påpeker forskeren.
NVE-rapporten "Climate change impacts on streamflow in Norway", og er utarbeidet av NVE og det meteorologiske institutt i fellesskap.
