Varmepumper kan komme til å bidra med et netto varmetilskudd på 10-14 TWh i 2020.
Det kommer fram i en ny rapport utarbeidet av Vista Analyse AS på vegne av NVE.
Kraftbalansen
NVE ønsket å vite mer om mulig utvikling av varmepumpemarkedet, blant annet for å undersøke hvordan bruken av varmepumper kommer til å virke inn på kraftbalansen fram mot 2020.
- Nye energiteknologier som kan komme i stedet for elektrisk oppvarming vil påvirke kraftbalansen. Derfor bestilte vi denne rapporten, sier avdelingsingeniør Arne Fredrik Lånke i NVE.
Allerede installerte varmepumper i Norge bidrar med 4 TWh varmetilskudd. Det tilsvarer den varmen vi får fra vedfyring. Varmepumper bidrar i dag med et netto varmetilskudd på 1,5 TWh årlig.
Industrien skygger unna
Det har vært en betydelig økning i bruk av varmepumper i husholdningene i perioden 2002-2005. Husholdningsmarkedet er i dag preget av bedre lønnsomhet enn før 2003, i tillegg har det vært stor teknologiutvikling på feltet i lang tid.
Varmepumper har ikke slått like bra an i næringsbygg og industri. Hovedårsaken er trolig at disse aktørene får lavere energipriser, og at lønnsomheten ved å innstallere varmepumper dermed blir lavere.
Usikkerhet
NVE presiserer at funnene i rapporten er usikre, fordi beregningene er gjort på begrenset statistikkgrunnlag og usikkerhet rundt framtidens energipriser.
Samlet anslås det at norske varmepumper vil kunne produsere mellom 16-22 TWh i 2022. Ved å trekke fra pumpenes elforbruk, gir dette et fornybart netto varmetilskudd tilsvarende 10-14 TWh.
Les rapporten om varmepumpenes effekt på kraftbalansen her.
