I boka Kongen forteller av Harald Stanghelle (2020) uttaler kong Harald at tronarvingen hans er en klok mann, og at han føler seg heldig fordi det er akkurat kronprins Haakon som skal føre arven videre: «Det kommer til å gå bra med ham når den tid kommer», sier kongen i boka.
Nå er den tiden kommet. Kronprins Haakon er blitt vår nye konge: Haakon VIII. Vi sørger over den fantastiske kongen vi hadde i kong Harald V gjennom 35 år. Teknisk Ukeblads lesere er over middels interessert i forsvar, og vet at vi ikke bare har fått ny konge, men også ny øverste leder for Forsvaret i landet vårt.
Grunnloven § 25 slår fast at Kongen er øverstkommanderende for Norges land, sjø og luftmakt. Bestemmelsen har stått siden 1814, og med tronskiftet trer den automatisk i kraft for vår nye konge. Overgangen skjer i samme øyeblikk som tronen skifter innehaver, uten noen egen seremoni eller utnevnelse.
.jpg)
En samlende skikkelse
I praksis er dette en formell og symbolsk funksjon, ikke en operativ kommandolinje. Den faktiske militære myndigheten ligger hos regjeringen og er delegert til forsvarssjefen, som er den øverste militære embetsmannen i Norge. Kongens rolle er å være hevet over partipolitikken, som en samlende skikkelse for Forsvaret på tvers av skiftende regjeringer.
De tre kongene Norge har hatt i moderne tid, har alle tatt denne rollen på stort alvor, langt utover det seremonielle. Kong Haakon VII var utdannet sjøoffiser før han ble konge. Kongens nei til Tyskland og Quisling ble stående som et samlende symbol for norsk motstand gjennom hele andre verdenskrig. Kong Olav V gikk Krigsskolen og tjenestegjorde som forsvarssjef under den siste delen av krigen.
Det er nærliggende å tenke at det som skjedde under krigen er mye av grunnen til at kongens formelle rolle som øverstkommanderende har overlevd så uproblematisk inn i moderne tid.
Maritim arv
Kong Harald V levde mange av sine barneår i landflyktighet som følge av de dramatiske omstendighetene under krigen. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1959 og bar Hærens tradisjon videre gjennom sin lange regjeringstid, med jevnlig tilstedeværelse ved veteranmarkeringer, frigjøringsdager og utdeling av Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse for innsats i strid.
Nå er det den maritime linjen som igjen løftes fram. Vår nye konge tok som daværende kronprins opp arven etter sin oldefar og gjennomførte sin militære utdanning ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Han avtjente førstegangstjeneste ved Sjøforsvarets rekruttskole på Madlamoen, fullførte offisersutdanning i Bergen og tjenestegjorde som nestkommanderende om bord på en missiltorpedobåt.
Gjennom årene som kronprins var vår nye konge jevnlig ute ved avdelinger i alle forsvarsgrener, fra marineøvelser i Bergen til heimevernets vinterøvelser og besøk hos Garden. Tradisjonen med reell tjeneste i Forsvaret er nå ført videre av hans arving prinsesse Ingrid Alexandra, som fullførte sin egen førstegangstjeneste ved Ingeniørbataljonen i Brigade Nord.
Hver mandag klokken halv tolv er det kongens brief, altså forsvarsaudiens på Slottet. En representant fra Forsvaret stiller for å gi kongen analyser og siste nytt i tre kvarter. Møtet går på rundgang mellom forsvarssjefen, sjefen for Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret, sjefen for heimevernet og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. I boka Haakon - historier om en tronarving (2023) skrevet av Kjetil S. Østli og H.K.H Kronprins Haakon selv, kommer det fram at kronprinsen har pleid å delta sammen med kongen ved alle disse møtene. Før ble audiensen utsatt hvis kongen ikke kunne stille, men i lang tid nå har kronprinsen holdt møtet i kongens fravær. Slik har vår nye konge lært hvordan ledelsen tenker om forsvaret av Norge.
Nytt kapittel i norgeshistorien
Denne bakgrunnen gjør at vår nye konge går inn i rollen som øverstkommanderende med stor troverdighet. Han har ikke bare arvet en tittel og en gradsbetegnelse, han har selv stått i uniform, gjennomført krevende utdanning, tjenestegjort til sjøs og lagt mye arbeid ned i å lære mest mulig om forsvaret av landet vårt.
Vår nye konge har vært åpen om at rollen som fremtidig konge og den forventningen om en militær utdannelse som fulgte med, ikke var noe han tok lett på. At han reflekterte over sin moralske tvil, og likevel valgte å gjennomføre dette prosjektet, bygger tillit. Symboltyngden i rollen kommer ikke av seg selv. Den er noe hver generasjon av kongehuset har måttet gjøre seg fortjent til gjennom faktisk innsats, ikke bare arv.
Det er et godt utgangspunkt for vår nye konge, og et løfte om kontinuitet i en institusjon som skal være hevet over det politiske spillet, uansett hvem som til enhver tid sitter i regjering.
Kongen er død. Leve kongen!
Stod last og brast gjennom hverdag og kriser
