FORSVAR

Våpenproduksjonen øker på Kongsberg – viktigst er de store luftvernprosjektene

Kongsberg-konsernet øker på alle områder.

Nasams High Mobility Launcher (HML) på Kreta under Spartan Arrow 2022.
Nasams High Mobility Launcher (HML) på Kreta under Spartan Arrow 2022. Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) økte driftsinntektene med 24 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, til 2,8 milliarder kroner i tredje kvartal.

– Kongsberg Defence & Aerospace har høy aktivitet, spesielt i de store luftvernprogrammene hvor det har vært betydelig fremdrift i kvartalet, uttaler konsernsjef Geir Håøy i ei pressemelding fra Kongsberg-gruppen.

Det er omsetningsvekst i alle forretningsområder og konsernet leverer 1,36 milliarder kroner i EBITDA. Selskapet ligger an til å passere 30 milliarder kroner i omsetning dette året.

Forventer missilbestillinger

Når det gjelder forsvarsvirksomheten i KDA, pekes det også på at det for tida er økende markedsaktivitet innen missil, og at selskapet i kvartalet mottok en bestilling på leveranse av Naval Strike Missile (NSM) verdt MNOK 328 til US Navy gjennom rammeavtalen Over-The-Horizon (OTH).

I samme kvartal ble det også offisielt at Spania har besluttet å anskaffe NSM til sine eksisterende F100-fregatter i Álvaro de Bazán-klassen, som i dag seiler med Boeing Harpoon-missiler, og til de kommende F110-fregattene, også kjent som Bonifaz-klassen. Her er det imidlertid ikke kunngjort noen kontrakt ennå.

Les også

Inkludert Spania vil det være ni nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta i bruk dette missilet.

KDA påpeker at verdens øvrige sjømålsmissilbeholdning i stor grad er basert på teknologi levert for 30-40 år siden og begynner å bli gammel. Mange land har begynt eller er i ferd med å påbegynne utskiftning av sin eksisterende beholdning og NSM har gjennom flere kontraktstildelinger de siste årene bevist sin posisjon som den ledende kapasiteten innen sjømålsmissiler.

Ett av flere eksempler på dette er at Royal Navys eldste Boeing Harpoon-missiler er i ferd med å gå ut på levetid, og det behøves ny, langtrekkende kapasitet raskt på Type 23-fregattene.

Det har lenge vært kjent at Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og deres amerikanske partner Raytheon har tilbudt Naval Strike Missile (NSM) til britene. I sommer kom det meldinger om at det pågikk forhandlinger, uten at det senere er varslet om noen signert kontrakt. NSM er hovedvåpenet på norske fregatter og kystkorvetter. 

– Vi er for tiden i langt fremskredne forhandlinger med flere kunder vedrørende NSM og det forventes betydelig ordreinngang på missilet de nærmeste årene, heter det i meldinga.

KDA har overfor TU også påpekt at de ser store eksportmuligheter for NSM brukt på kjøretøybasert kystforsvar.

Snart til Ukraina

Når det gjelder pågående luftvernprosjekter, er for eksempel KDAu i ferd med å levere Nasams til Australia som underleverandør til partneren Raytheon Australia. For litt over et år siden var de to første australskbygde FDC-ene ferdige.

I juli annonserte USA at de donerer to Nasams-systemer til Ukraina, der Norge bidrar med treningsstøtte og materiell. Halvannen måned senere bestilte også ytterligere seks Nasams-systemer gjennom USAI-ordninga (Ukraine Security Assistance Initiative) som skal overføres til Ukraina i løpet av de kommende par årene.

KDAs amerikanske partner, Raytheon Missiles & Defense, har for et par uker siden levert to Nasams-systemene til amerikanske myndigheter, kom det fram på CNBCs «Squawk on the Street» tirsdag. Dermed ser det ut til at Pentagons mål om at luftvernet skal være på plass i Ukraina i løpet av november vil kunne nås.

For øvrig har Storbritannia lovet at de vil supplere med ammunisjon, altså AIM-120 AMRAAM-missiler, til disse Nasams-batteriene.

Forsinkede våpenstasjoner

– Sikkerhetssituasjon i Europa har endret seg, og staters sikkerhet og suverenitetshevdelse har kommet høyere opp på dagsorden. Samtidig må det globale samfunnet håndtere utfordringer rundt energitilgang og fortsette energitransformasjonen. Vi ser det som vår plikt å bidra aktivt med vår teknologi for å løse disse utfordringene, samtidig som det ligger betydelige forretningsmuligheter i dette. Vi følger de ulike trendene tett, iverksetter tiltak ved behov og har god kontroll på våre egne operasjoner, sier Håøy i børsmeldinga fredag morgen.

I kvartalsrapporten kommer det fram at KDA fortsatt strever med tilgang til noen få, kritiske komponenter til de fjernstyrte våpenstasjonene som går under navnet Protector RWS («remote weapon station») og er en av selskapets store eksportsuksesser.

Dette ble også trukket fram i resultatet for første kvartal og for andre kvartal. Konsernet skriver nå i tredje kvartal at de har god oversikt over komponentsituasjonen, men at den er uforutsigbar og vil kunne medføre forsinkelser også i framtidige kvartaler.

Det er produsert over 20.000 Protector RWS til 28 nasjoner, og storparten har gått til det amerikanske Crows-programmet («Common Remotely Operating Weapon Station»), som har pågått i 15 år.

USA og Kuwait

Nasams produseres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og amerikanske Raytheon Missiles & Defense.

Disse var på Andøya i månedsskiftet august/september og testet en videreutviklet versjon av luftvernet som nå kan avfyre tre ulike missiltyper samtidig fra samme utskytningsrampe (canister launcher mk. II). 

Det amerikanske flyvåpenet vurderer dette som løsning for å styrke beskyttelsen av flybasene de opererer fra, både i Europa og ellers i verden.

Missilene som ble skutt var AIM-9X Sidewinder block 2, AIM-120 Amraam og Amraam extended range (ER) som har ulike karakteristika når det gjelder rekkevidde, høydedekning og søkeregenskaper. Missilene ble under baseforsvartestinga fyrt i ulike scenarioer med forskjellig kombinasjon av missiler.

Disse tre missilene er inkludert i den mulige bestillinga fra Kuwait som i starten av oktober fikk amerikanske myndigheters godkjenning til å anskaffe Nasams via FMS i en avtale som kan være verdt så mye som tre milliarder dollar. I så fall blir Kuwait den fjortende nasjonen i Nasams-brukerklubben.

I fjor høst presenterte Raytheon en ny radarpartner i form av Ghost Eye MR. Denne GaN aesa-radaren gi Nasams-systemet evne til å detektere mål i lufta på mye større avstand enn i dag, samt til å detektere mål med mindre signatur. Radaren vil komplettere dagens MPQ-64F1 som har en oppgitt rekkevidde på 120 km. 

Ifølge ei melding fra Raytheon tidligere i oktober, er de klare for å vise den fram i bruk for den amerikanske hæren og andre potensielle kunder i løpet av 2023.

Nordisk samarbeid

Det er i dag 13 nasjoner som bruker, eller er i ferd med å ta i bruk «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» (Nasams), ikke inkludert Kuwait.

Når det gjelder Nasams, er det fra før 13 nasjoner som er operative med luftvernet eller som er i ferd med å bli det: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ukraina, Ungarn og USA.

To andre mulige kandidater kan være Estland og Latvia, som er i ferd med å gjennomføre en felles anskaffelse av luftvern med middels rekkevidde. Naboene Litauen og Finland er allerede Nasams-brukere.

Finland har vært en stor Nasams-bruker i over ti år og var med som observatør da Norge og Tyskland var på Kreta tidligere i høst for å gjennomføre de siste testene før de overtar luftvernansvaret i alliansens hurtige reaksjonsstyrke, den såkalte «Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF) – spydspissen i Nato Response Force (NRF).

Oberstløytnant Pasi Seppälä, sjef for luftvernregimentet i Helsinki, uttalte at det var meget verdifullt å observere den multinasjonale luftvernstyrken i aksjon. Ifølge ham har det vært produktive og åpne samtaler mellom Norge, Sverige og Finland om framtidig luftvernsamarbeid. Han tror alle tre vil ha mye å tjene på dette framover.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.