Det er først og fremst uklarhet omkring hva energiindeksen for bygningene kan bety. Den skal gjenspeile ikke bare hvordan bygningen forbruker energi, men også hva slags energi den forbruker.
Man skulle tro at i Norge, der mesteparten av elektrisitetsproduksjonen er basert på vannkraft, ville energitypen komme positivt ut sammenliknet med andre land. Men det er ikke tilfelle.
Elektrisitet på bunnen
Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarmeforening peker på at bioenergi har fått oppvarmingsindeks (PEF-faktor) 0, fjernvarme 0,5, deretter gass og olje før elektrisk oppvarming kommer ut med nesten den dårligste ratingen. – I fyrings- og kjølesesongene anses ikke elektrisk oppvarming og kjøling som spesielt «rent», sier hun.
Seniorrådgiver Harald Birkeland hos Norsk Energi ser likevel ikke noen problemer med dette for den norske bygningsmassen. – Hus er jo «stort sett» stasjonære, og ikke noen eksportvare. Dessuten er hus i Sentral-Europa også stort sett oppvarmet med innslag av fossile brensler, enten de er tilkoblet fjernvarme med innslag av fossile brensler eller om det er gass som benyttes til oppvarming.
Han viser til at oppvarmingssystemene er relativt fleksible, det vil si at man kan slutte å bruke panelovner og kabler og kan supplere med vedovner, pelletsovn eller varmepumpe. – Derfor vil ikke oppvarmingssystemet alene være endelig heft for huset til evig tid.
Utsatt regelverk
Fremdriften i implementeringen av bygningsenergidirektivet hemmes tydeligvis av at det er vanskelig å vurdere elektrisiteten. Bygningsteknisk Etat og Kommunal og regionaldepartementet skulle hatt ferdig et utkast til Teknisk forskrift, men ukastet er utsatt flere ganger.
– Sintef/Byggforsk har i sine arbeider tatt til orde for en relativt komplett altomfattende vurdering av energitilførelsen og opphavet til denne. BE/KRD samt NVE/OED har dette som vurderingspunkter, men status er uviss. For den praktiske utformingen tror jeg likevel at det ikke blir store forskjeller, det blir eventuelt en noe annen skala for ett av mange del-elementer i energisertifikatet.
I Sverige har de definert kort- og langtids marginalkraft-miks, og i Tyskland har de i flere år benyttet PEF-faktorer. – Vi bør benytte en noe mer helhetlig vurdering av energisystemer i bygninger i Norge, uttaler Birkeland.
