Vanndamp og CO2

klima

Ingolf Kanestrøm skriver i et innlegg i TU nr. 16/02 at vanndampens radiative bidrag er mye mindre enn hva jeg hevder i mitt innlegg (TU nr 13/02). Jeg kan bare vise til opplysninger fra amerikanske forskere som fastholder 95 prosent når man tar hensyn til gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP), altså hvor potent den enkelte drivhusgassen er i forhold til CO 2.

Kanestrøm henviser til at man har forsøkt å anslå vanndampens rolle. Jeg aner at det siste ord om dette på langt nær er sagt, men jeg skal selvsagt inntil videre bøye meg for Kanestrøms kompetanse. Poenget mitt var å påpeke at vanndamp er den viktigste av drivhusgassene. Nå har jeg da i ettertid oppdaget at nettopp professor Kanestrøm har tatt dette tema opp i denne spalten.

Jeg setter selvsagt stor pris på Kanestrøms selvpålagte innsats for å opplyse oss om klimaforskningen, og arrestere tidvis useriøse innsendere. Det er allikevel ikke uten grunn at det er bråk omkring klimaforskningen eller rapportene fra FN-panelet IPCC.

Private og offentlige økonomiske interesser ligger i slagskyggen av IPCCs Summary For Policymakers. At dette avler motstand skulle ikke forundre noen. Norske myndigheter har valgt å støtte seg til de råd man får fra IPCC, og Miljøverndepartementet sier rett ut at det har "full tiltro til at dette organet utgir balanserte rapporter hvor også usikkerhetene diskuteres". Jeg mener det burde være god grunn til å diskutere akkurat hva som balanserer hva i IPCCs rapporter.

Det kan være interessant å minne om The Leipzig Declaration, som er undertegnet av ikke mindre enn 80 av verdens ledende seniorforskere innen klimaforskningen, samt en rekke meteorologer:

".... based on all the evidence available to us, we cannot subscribe to the politically inspired world view that envisages climate catastrophes and calls for hasty actions. For this reason, we consider the drastic emission control policies deriving from the Kyoto conference - lacking credible support from the underlying science - to be ill-advised and premature."

Knut Knutsen