Hvis du tror at det er enkelt for industrien å produsere medisinske , må du tro om igjen. Det er mer enn krevende.
Da legemiddelfirmaet Algeta, som senere ble kjøpt opp av Bayer, skulle få tak i actinium-227 for å kunne fremstille radium-223 til medisinen Xofigo, som brukes til å bekjempe prostatakreft med spredning til skjelettet, fantes det den gang bare ett forskningsanlegg i hele verden, nærmere bestemt i USA, som hadde det rette utstyret.
– Kommersielle aktører hadde ikke denne muligheten, forteller førsteamanuensis Håvar Gausemel, som er tilknyttet både Universitetet i Oslo (UiO) og Bayer.
I dag produseres radionuklidene i USA og på Kjeller utenfor Oslo.
– Her er vi konkurransedyktige, sier Gausemel og legger til:
– I industrien skal produksjonen være regelmessig, robust og leveringssikker. Vi må sikre oss god kvalitet til enhver tid.
Høsting av medisin
Radionuklider kan lages på flere måter. En av metodene er å produsere dem i en syklotron, der nuklider blir beskutt for å bli omdannet til andre nuklider. De kan også lages i en reaktor. En tredje mulighet er å lage et radioaktivt varelager som automatisk – og helt etter naturens egne lover – danner de nuklidene som sykehusene er interessert i. Dette kalles generatormateriale. Det betyr at sykehusene kan lagre stoffet lokalt og høste nuklider når de trenger det.
Forklaringen er at halvparten av radioaktive stoffer omdannes til andre nuklider etter en viss tid. Dette kalles halveringstiden.
– Når vi kjøper inn eget generatormateriale, er det vanskelig for folk som jobber med logistikk og varelager å forstå at ting automatisk blir borte. Stoffet forsvinner uansett om det brukes eller ei, forklarer Gausemel.
Thorium, som har vært sett på som problemavfall, kan nå bli en viktig kilde til kreftbehandling.
Strenge regler
Produksjonen av radionuklider er komplisert. Det gjør det ikke enklere at renrommene, der produksjonen foregår, må forholde seg til to motstridende regler.
For å beskytte radionuklidene må det være overtrykk i rommet, mens det kreves undertrykk for å beskytte operatørene.
– Vi er derfor nødt til å håndtere produktsikkerheten deretter. Og nå kommer ytterligere krav. Dette krever store investeringer, beklager direktør Thor Audun Saga i Norsk medisinsk syklotronsenter.
Hovedtanken deres er å levere diagnostiske og terapeutiske nuklider til bruk i Norge, men de ønsker også å eksportere til det europeiske markedet.
Nederland satser nå to milliarder euro for å produsere radionuklider til medisinsk bruk.
Thor Audun Saga tenker ikke bare på medisinsk bruk. Det er i dag stor mangel på mange radionuklider i industrien. Han ønsker derfor også å bruke syklotronen til å produsere nuklider som kan brukes i slike ting som elektronikk, solceller og kvantecomputere.
– Her snakker vi om en potensiell milliardindustri for Norge. Konkurransen er ikke veldig hard, fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Vi er derfor ikke bekymret for at vi ikke klarer å selge disse nuklidene, forteller Saga.
Medisin fra gruver
En av de viktigste nuklidene i radioaktiv medisin er bly-212. Det norske firmaet Thor Medical utvinner bly-212 fra naturlig thorium. Thorium er et radioaktivt stoff med en halveringstid på 14 milliarder år. En av verdens største forekomster befinner seg i Fensfeltet i Telemark. Her ligger det verdier for mange milliarder kroner under bakken.
Foreløpig bruker Thor Medical et thorium-ekstrakt fra en europeisk produsent. Men etterspørselen er så stor at de trenger mer thorium. Mye mer.
– Vi har nå inngått samarbeid med den sørafrikanske gruven Steenkampskraal. De har stor konsentrasjon av thorium i mineralene sine, forteller Sindre Petter Hassfjell, som både er professor ved UiO og teknologidirektør i Thor Medical.
Denne gruven har verdens beste forekomst av et thorium-mineral som kalles for monazitt.
– Sjeldne jordmineraler og thorium følger hverandre i bergartene. Gruven skal utvinne sjeldne jordmineraler. Thorium er avfallet deres. Det som har vært sett på som problemavfall, kan nå bli en viktig kilde til kreftbehandling. Vi er stolte av å få til dette. Det finnes mer enn nok thorium i verden til å behandle alle dem som trenger radioaktive legemidler.
Selskapet har et pilot-anlegg og bygger nå en fabrikk på Herøya i Porsgrunn, og de planlegger på sikt å ha flere fabrikker rundt om i verden.
Kort fortalt starter de med ett tonn rent thorium og ender opp med noen nanogram bly-212. Et nanogram er et milliarddels gram. Og litt lenger fortalt: Thorium-232 omdannes til radium-228. I fabrikken ved Porsgrunn omdannes radium-228 til 0,1 milligram thorium-228. Deretter til noen mikrogram radium-224, før det ender opp med noen nanogram bly-212.
– Halveringstiden på bly-212 er 10,6 timer. Dette er ferskvare. Utfordringen er at legemiddelindustrien må rekke å koble nukliden vår med målsøkende molekyler i tide, forteller Hassfjell.
Som om dette ikke er nok, prøver England å hente ut medisinske radionuklider fra radioaktivt avfall fra atomkraftverk. Men det er en annen historie.
Artikkelen ble først publisert på Apollon.uio.no
E16 Bjørum-Skaret: Åpner 16. desember
