Flop - regnekraft
Regnekraften i superdatamaskiner oppgis i flops, av det engelske utrykket "Floating Point Operations Per Second".
En teraflop innebærer evnen til å foreta én billion regneoperasjoner pr. sekund.
Verdens kraftigste superdatamaskin pr. medio juni presterer 1,1 petaflops (1,1 trillioner flops) og er utviklet av IBM.
Selskapet skal samarbeide med det tekniske universitetet ETH Zurich i Sveits, som vil kunne gjenbruke varme direkte fra superdatamaskinen for å varme opp bygningene.
Lavere utslipp
Systemet kalles Aquasar og planlegges å være i drift i 2010.
Systemet vil ha opptil 85 prosent lavere CO 2-utslipp (30 tonn per år) enn et tilsvarende system med dagens kjølingsteknologi.
Mindre energi
I et vanlig, luftkjølt datasenter går opptil 50 prosent av karbonavtrykket og energibruk til å unngå overopphetede prosessorer.
Aquasar vil gi 40 prosent lavere energibruk.
10 teraflop
Aquasar vil ha to IBM BladeCenter-servere i ett rack og en toppytelse på cirka 10 teraflop.
Det er ikke blant de kjappeste superdatamaskinene, men formålet er i første rekke miljø- og energigevinstene.
Hvert blad vil ha en mini-vannkjøler på hver prosessor og et nettverkssystem der hvert blad enkelt kan kobles til og fra systemet.
Varmetransport
Vannkjøling gjør det mulig å fange ca. 4000 ganger mer varme enn ved luftkjøling, og egenskapene for varmetransport er overlegne.
Kjøling av brikkene kan gjøres med en vanntemperatur på 60 grader og holder brikkene godt under grensen på 85 grader.
10 liter
De individuelle bladene er koblet til hele systemet, som er knyttet til hovednettverket for vanntilførsel.
Hele kjølesystemet er en lukket loop, der vannet varmes av brikkene og kjøles til riktig temperatur av en varmeveksler.
Maskinen vil kreve 10 liter vann, og en pumpe sikrer en vannflyt på 30 liter per minutt.
Kjøleteknologi
Utviklingen er et treårig forskningssamarbeid mellom IBM, ETH Zurich og Det sveitsiske kompetansesenteret for energi og mobilitet (CCEM).
Deler av systemet skal brukes videre av forskere ved ETH Zurich for forskning på kjøleteknologi og effektivitet.
