Utvannet vannkompetanse

Norge bør få èn vannenhet som aktører i inn- og utland kan henvende seg til. I dag er den sterke fragmenteringen i vann-Norge en klar hemsko når vi skal ut internasjonalt med vår vannekspertise, mener seniorrådgiver Haakon Thaulow.

Både innen offentlig og privat sektor trenger det norske vannmiljøet et kontakt- og samordningssenter i form av et norsk vannettverk: "Norwegian Water Network". Både Sverige, Danmark og Nederland har allerede tilsvarende. Særlig er oppdelingen mellom vannkvalitet- og vannmengdeforvaltning uheldig.

- Et norsk felles vannettverk kan bidra til at de enkelte instrumentgruppene i landets vannorkester kan vise bedre samspill overfor et internasjonalt vannpublikum, mener Thaulow.

Mange jern i ilden

I en årrekke var Thaulow direktør ved Norsk institutt for vannforskning - NIVA. Den 14. januar feiret han sin 60-årsdag - en uke for tidlig til å havne i Vannmannens tegn. Fra slutten av 2000 har han arbeidet med prosjekter og rådgivning, med både Norad og Verdensbanken som oppdragsgiver.

Han er dessuten president i EWA, European Water Association. EWA har aktiviteter på europeisk plan som ligner på det Norsk Vannforening driver med i Norge.

Han bidrar også med å samordne miljøkompetansen i Osloområdet. Det skal skje ved å etablere et miljøforskningssenter i Gaustadbekkdalen i Oslo. Der skal åtte institutter med i alt 600 medarbeidere etterhvert samlokaliseres.

Det handler om vann

Nasjonale og internasjonale vannspørsmål ligger fortsatt Thaulow sterkt på hjertet. Vannressursforvaltning er faget hans. Derfor brenner han for oppfølging av vannvedtakene i Johannesburg: Innen 2015 skal andelen mennesker uten tilfredsstillende vannforsyning og sanitærforhold halveres.

- Det er ambisiøse mål, men Thaulow mener resultater fra Sør-Afrika viser at målet er realistisk: Å skaffe rundt 274.000 nye mennesker rent drikkevann hver dag i 13 år frem til 2015. Landene skal før 2005 legge frem planer for dette. Det siste kan bli vanskelig nok, i følge miljøvernminister Børge Brende.

Thaulow bistår også Miljøverndepartementet med å tilrettelegge for et nordisk initiativ om hvordan vedtakene skal nås. Dette er en utfordring, ikke minst for Børge Brende som leder FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD).

- Problemene på grunn av forurenset drikkevann er mye mindre fokusert enn de store HIV/Aids problemene. Det vil være mye lettere å hjelpe dem som lider under dårlig drikkevann. Stort sett har vi kompetansen, men her står det på politisk vilje, fastslår Thaulow.

Plasser ansvaret!

Ansvaret for å gjennomføre vanndirektivet er ikke avklart for Norges del. Det kommer av at to departementer kiver om ledelsen. Dette virker handlingslammende. Både Miljø- og Olje- og energidepartementet vil begge sitte i førersetet. Forutsatt en god samordningen med god ressursbruk, mener Thaulow ansvaret bør ligge i Miljøverndepartementet - med motoren i SFT. Alternativ motor er NVE. Men det beste er nok at kompetansen i NVE utnyttes fullt ut selv om direktivansvaret ligger i Miljøverndepartementet. De fleste andre land har en liknende ansvarsplassering.

EUs vanndirektiv har økt temperaturen og interessen i Europa såvel som her hjemme.

Vanndirektivet er godt, mener Thaulow. Det er et ressursdirektiv der både mengde og kvalitet inngår. I dag er det stor entusiasme rundt direktivet i alle vannfaglige miljøer.

Vanndirektorat

I 1994 gikk Haakon Thaulow ut i TU med en sterk oppfordring om å opprette et Miljø- og ressursdirektorat. Han står fremdeles på samme standpunkt i dag. Situasjonen både nasjonalt og internasjonalt gjør denne saken enda mer aktuell, mener han. Den store vannforkjemperen mener fortsatt at disse tankene ikke bør forlates.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå