Gjennom 1990-tallet ble det bygd tilfluktsrom for omkring 250 millioner kroner i året i Norge. Utgiftene har i all hovedsak falt på utbygger – privat (ved oppføring av for eksempel forretningsbygg) eller offentlig (ved oppføring av for eksempel skoler og sykehus) – uten refusjon fra staten.
Tilfluktsrommassen i norske bygg er i dag verdsatt til totalt 17,5 milliarder kroner. Dagens trusselbilde og trender innen krigføring, sår tvil om de store investeringene er hensiktsmessig – ti år etter at de fleste andre europeiske land gikk bort fra etterkrigens konsept for tilfluktsrom som beskyttelse av sivilbefolkningen.
Midlertidig stans
I påvente av politisk behandling av nytt beskyttelseskonsept, ble bygging av nye tilfluktsrom derfor inntil videre stanset i juli 1998.
– Spørsmålet er om vi skal ha tilfluktsrom som beskyttelseskonsept i det hele tatt. Varslingstiden på moderne missiler er meget kort. Faren for å bli drept på vei til tilfluktsrommet vil trolig være større enn ved opphold i egen leilighet eller kjeller, sier avdelingsdirektør Bjørn Gran i Sivilforsvarsavdelingen i Direktoratet for sivilt beredskap (DSB).
Evakuering og spredning av sivilbefolkningen anses i dag som et bedre beskyttelsesgrep enn å konsentrere mange mennesker i store, dyre tilfluktsrom, som dessuten kan vise seg å være aktuelle mål for presisjonsangrep.
Sparer millioner
For utbyggerne betyr tilfluktsromsstansen penger å spare. Forsiktige anslag går ut på at tilfluktsrommene gir en merkostnad på 1,5 prosent ved oppføring av nybygg, ifølge St.meld. nr. 25 (97/98). For en stor utbygger som Statsbygg innebærer dette reduserte kostnader for flere titall millioner kroner.
Allerede fra 1995 har de fleste kommuner vært fritatt fra plikten til å bygge tilfluktsrom. Utbyggere andre steder har hatt anledning til å kjøpe seg fri fra tilfluktsromsplikten, mot å betale et visst beløp pr. tilfluktsromsplass til kommunens frikjøpskonto og hvilende plikt til å bygge ved senere pålegg. Totalt står det i dag 200 millioner kroner på kommunenes frikjøpskonti – penger det i dag er uvisst hva skal brukes til, ifølge DSB.
Uegnet i fredsbruk
Tilfluktsrom er ikke bygget med tanke på fredsformål, og er heller ikke særlig egnet for dette. – Det er en stor psykisk påkjenning for mange å måtte oppholde seg i et tilfluktsrom, sier daglig leder Roar Eide i Romerike Sivilforsvarskrets. Eide har både reaktoren på Kjeller og hovedflyplassen på Gardermoen innenfor sin krets, og har ikke minst gassulykken på Lillestrøm friskt i minne: Ikke på noe tidspunkt ville det være aktuelt å ta i bruk tilfluktsrom for å beskytte befolkningen.
Tilfluktsrom er heller ikke et reelt alternativ for befolkningen ved en eventuell atomulykke i Nordvest-Russland, opplyser daglig leder Vidar Aaker i Sør-Varanger Sivilforsvarskrets helt øst i Finnmark. – Det er langtidsvirkningene, og ikke den akutte faren, som er hovedproblemstillingen. Det er grenser for hvor lenge befolkningen kan holdes i tilfluktsrom, sier Aaker.
Heller ikke en eventuell gass- eller kjemikalieulykke i Norges tyngste petrokjemidistrikt, Grenland, vil sende befolkningen i tilfluktsrom: – Stridsgassfiltre er uegnet i forhold til industrigasser, og for eksempel utslipp av ammoniakk. Det gir tilstrekkelig beskyttelse å holde seg hjemme eller i kjelleren bak lukkede dører, vinduer og ventiler. Hvis evakuering er nødvendig, må folk ut av gassonen og inn i hyggeligere omgivelser enn det tilfluktsrom kan tilby, forteller daglig leder Gunnar Knutsen i Grenland Sivilforsvarskrets.
Uklart fremover
Mange av landets tilfluktsrom er dårlig vedlikeholdt, dels fordi nesten ingen er blitt kontrollert etter at de ble bygget. Enkelte er i så dårlig stand at de ikke engang kan brukes som lager. Kravet om å vedlikeholde eksisterende tilfluktsrommasse står imidlertid fortsatt ved lag.
Sivilforsvarslederne som Teknisk Ukeblad har snakket med er spent på hvorvidt stortingspolitikerne neste år vil beslutte endelig stans i videre utbygging av nye tilfluktsrom.
– Det er ille hvis vi ikke makter å ta vare på eksisterende rom. Vi skylder befolkningen en oppegående vernetjeneste. Tilfluktsrom, selv de som måtte være mangelfullt vedlikeholdt, er så solide at de gir god beskyttelse uansett, sier Grenland-leder Knutsen.
