Utslippene fra brønnbåter har økt med 78 prosent på fem år

Fartøyene i laksefrakteflåten har blitt flere og større de siste årene, noe som tilsier at utslippene også øker, men i fjor økte utslippene fra samme antall fartøy som året før. Det til tross for at flåten som helhet seilte over 100.000 nautiske mil mindre enn året før, viser et uttrekk fra en database som Kystverket har gjort for TU.

Kystverket beregner utslippene basert på AIS-sporing kombinert med et register med blant annet skipsstørrelse og motortype. 

CO₂-utslippene fra brønnbåter økte fra 120.105 tonn til 213.966 tonn i perioden 2017 til 2022, viser oversikten.

Noe av forklaringen ligger i at fartøyene har måttet ta i bruk energikrevende teknologi for å hindre utslipp til sjø. Det har igjen ført til mer utslipp til luft.

Lukket teknologi

Fra januar 2021 innførte myndighetene forbud mot såkalte åpne brønner, at brønnbåtene fritt kunne slippe ut sjøvann, for å hindre at fiskesykdommer skulle spre seg. 

– Dette gjorde at brønnbåtnæringen ikke lenger kunne transportere fisk med gjennomstrømmende sjøvann, men måtte enten fortløpende UV-behandle utløpende brønnvann eller transportere resirkulert vann. De to metodene er energikrevende, og dette myndighetsfastsatte grepet er nok delvis forklaringen, sier visedirektør og styreleder Glen Bradley i rederiet Rostein i en e-post til TU. 

Rederiet har 18 brønnbåter, deriblant den første batterihybride brønnbåten som ble levert i 2020, Ro Vision. 

Bradley viser til at brønnbåtene i større grad brukes til avlusing og behandling av fisk, noe som gjør at de ligger mer stille. 

– Liggetiden medfører at en ikke får samme distanse i forhold til utslipp av CO₂, og antall fartøy involvert for å ta unna summen av oppdrag vokser. Det brukes altså mer drivstoff enn tidligere på stillestående operasjoner, sier han.

Må bygge om eksisterende skip

I 2020 kom Klimakur2030-rapporten som skulle peile ut kursen for at Norge skulle nå klimamålene innen 2030. Der heter det at maritim næring må kutte om lag 7,5 millioner tonn CO₂ fram mot 2030. De største maritime utslippskuttene skulle komme i havbruk. 

Brønnbåtene står for den største andelen av utslipp fra sjøfasen av havbruket. Eirill Mehammer, forsker i Sintef Energi, leder Zerokyst-prosjektet som har kartlagt utslippene i fiskeri og havbruk.

Mehammer viser til at flere av brønnbåtene er relativt nye og at det fortsatt bestilles nye fartøy med fossil framdrift. Disse fartøyene vil være i drift i flere tiår framover.

– Jeg tror det blir nødvendig å skifte ut framdriftssystemet i den eksisterende flåten hvis man skal nå klimamålene, sier hun til TU.

Gjennom prosjektet skal de også utvikle en potensielt utslippsfri drivlinje for en mindre fiskebåt. Båten skal drives med hydrogen, batteri og dieselmotor til nødstilfeller. Planen er at den skal være på sjøen til neste år.

Mehammer mener det kan bli aktuelt å oppskalere drivlinjen som utvikles i Zerokyst slik at den kan installeres i eksisterende brønnbåter.

– Dette kan kombineres med energieffektiviseringstiltak om bord for å muliggjøre nullutslippsdrift, sier hun.

Ikke ubegrenset med kraft

Bradley mener uforutsigbare rammebetingelser taler imot at næringen skal oppgradere fartøyene til å kunne gå på alternative drivstoff. Han viser til at grunnrenteskatten i havbruk påvirker brønnbåtrederienes kunder. I tillegg er det foreslått en justering av rederiskatteordningen som gjør at brønnbåtrederiene kan få betydelig økte skattekostnader. 

Han tror CO₂-utslippene fra flåten vil øke også framover, men at det ikke nødvendigvis er dårlig hvis det innebærer at laks erstatter andre proteinkilder med større CO₂-fotavtrykk.

– De fleste har vel begynt å innse at vi ikke har uendelig med kraft i Norge til å produsere hydrogen, ammoniakk eller andre bærere – for dette er altså ikke energikilder, men energibærere. Så olje og gass blir nok dominerende lenge inntil man har løst kraftubalansen på land. Da vil vendepunktet lettere komme på fartøysiden. Kanskje er det mest effektive tiltaket for å redusere utslippene å revurdere 2021-regelverket rundt lukket transport, sier Bradley.

Usikre tall

De AIS-baserte utslippstallene er usikre blant annet fordi de ikke fanger opp alt energiforbruket til fartøyene. Ifølge Sintef-kartleggingen er disse tallene å anse som et nedre estimat. 

De offisielle utslippstallene baserer seg på hvor mye bunkers som ble solgt til skip, men da er det ikke mulig å skille ut brønnbåtenes forbruk. Også denne modellen har fått kritikk fordi den ikke tar med utslipp fra skip som bunkrer i utlandet. 

Slik ser Kystverkets utslippsmodell ut for brønnbåter:

Les også