15 MILLIARDER KRONER er prislappen for å rassikre norske veier i følge Vegdirektoratet. Sannsynligvis blir regningen høyere etter hvert som nye strekninger kommer til.
Tragiske dødsulykker setter sinnene i kok og øker presset på politikerne til å gjøre noe med rasutsatte veistrekninger. Påkjenningen er særlig stor for foreldre som må sende barna sine med bussen gjennom rasfarlige områder hver dag, ikke minst i vintersesongen med fare for snøskred.
Etter skredulykken i vinter kom det krav om at det måtte settes av en milliard kroner i året over 15 år for å sikre rasutsatte veistrekninger. Om disse pengene skulle bli utløst, vil det likevel ta 15 år før de som ferdes på disse strekningene, kan puste lettet ut. Det er likevel helt usannsynlig at Stortinget vil bevilge milliardbeløp til rassikring.
Politikerne må veie bruk av midler til rassikring opp mot andre trafikksikkerhetstiltak. Hvert år drepes over 300 på norske veier og over ti ganger flere blir lemlestet. For 15 milliarder kroner kunne mange av disse livene og lidelsene vært spart. I gjennomsnitt omkommer én til to personer i rasulykker på veiene per år, de fleste mens de venter på at veien skal bli ryddet for et tidligere ras eller mens de arbeider med å rydde veien.
Som Teknisk Ukeblad skriver i denne utgaven, finnes det flere metoder til å varsle skred og flere enkle tiltak for å øke sikkerheten. Det aller sikreste i perioder med mye snø og stor rasfare, samt i den første tiden etter at et ras er gått, er reserveferje. Ved å bygge beredskapsferjekaier kan folk og biler fraktes trygt forbi den farlige veistrekningen. Ny teknologi kombinert med lokalkunnskap kan bedre forutsi fare for ras. Disse tiltakene kan raskt gjøre hverdagen tryggere for trafikantene og veiarbeiderne.
Å vente i femten år på milliardbevilgningen er å vente på en utopi.
Det er helt usannsynlig at Stortinget vil bevilge milliardbeløp til rassikring.
