Nad er kjent for å levere mye for pengene. I dette tilfellet gjelder det som vanlig lydkvaliteten som er utmerket, men det kan hende noen finner utstyrspakken litt snau.
Nad har et tydelig og fint display. Riktignok uten oppløsningen til de andre modellene, men tydelig selv på litt avstand. Det må du også ha, da den ikke lar seg kontrollere av en app på verken en iDings eller Android-enhet. Den støtter heller ikke høyoppløste (24 bit Flac-formater), men det er muligens til å leve med når lyden eller er på sedvanlig NAD-nivå.
Det den derimot leveres med er en radio med DAB+, FM og internettradio. Den har som den eneste i testen innebygget trådløst nettverk, og selv om det er litt knotete å sette opp med den navigeringen som tilbys med det store kontrollhjulet, gir det økt fleksibilitet. I tillegg får du selvsagt USB-avspilling, men kun fra NTFS-formaterte disker og ikke USB-minnepinner, avspilling av musikk over nettverk, en god innebygget DAC og støtte for Wav, FLAC og WMA/MP3 og AAC. De tre sistnevnte opp til 320 kbps.
Les også: TEST: 4 nettverkspillere
Enkelt og greit
NAD gjør det enkelt. Det gjelder i stor grad også designet som denne gangen også er enkelt, men med en finish og et utseende som skiller den fra de rimeligste NAD-produktene.
Enheten er rimelig grei å sette opp, og bruker du en nettverkskabel i stedet for å satse på det trådløse alternativet går det ganske fort unna. Det å sette opp trådløse enheter byr på litt for mye knappetrykking.
Den mangler støtte for AirPlay, og har ingen av de online-musikktjenestene du finner på de andre. Da snakker vi for eksempel om Napster og Rhapsody – hvis dette i det hele tatt er viktig. Det vel uansett Spotify og Wimp som gjelder her på berget, og det er det ingen av spillerne som kan skilte med.
God og levende lyd
Nad leverer på lydsiden, og det gjør den selv om det ikke er støtte for 192kHz/24-formater.
NAD har tydeligvis tenkt at dette ikke er noe vanlige musikk-brukere sitter med uansett, og er en del av tankegangen om å heller gjøre det godt der det virkelig gjelder.
Lyden er egentlig ganske typisk NAD. Det er ikke noe som skiller seg spesielt ut, og diskanten er lettflytende og lettfordøyelig, men uten å matche Pioneer når det gjelder oppløsning. Dynamikken i spilleren opplever vi som den beste i testen og det gjør at spilleren oppleves som veldig levende og engasjerende.
Det er moro og underholdende å lytte til musikk via NAD C 466, og det er ofte det som avgjør hvor mye musikk man egentlig ønsker å spille i stua hjemme. Det er ingen ting som er så kjedelig som doven, matt, flisete og uengasjerende musikkavspilling. Da kan man like godt lese en bok.
Radioen er av høy kvalitet, og låter vel egentlig minst like bra på FM som den gjør på DAB, og stiller et betimelig spørsmål om hva vi egentlig behøver DAB til, og særlig i enheter som dette hvor internettradio virker som en minst like fleksibel og god kilde til radiohygge.
Jeg spiller alt fra Ane Brun til Rammstein og Metallica og koser meg såpass høy grad at jeg må skjerpe meg seriøst for å fokusere på det jeg egentlig holder på med.
Konklusjon
Til tross for visse mangler på utstyrssiden redder spilleren seg inn med en velformet og god lydgjengivelse. Jeg hadde nærmest sagt som vanlig.
Tenk om den hadde hatt AirPlay og støtte for de høyeste oppløsningene fra Flac og Wav. Det hadde gjort spilleren uimotståelig.
Karakter: Terning 5
Les også:
TEST: Dokking-høyttalere for iPhone
TEST: 7 ultrabooker
