– Det er noe som ikke rimer når mange godt kvalifiserte folk føler at det ikke lenger er bruk for dem. Når man ikke en gang kommer i inngrep, får man ikke demonstrert hva man duger til, sier sivilingeniør Bjørn Emil Vinnan (55). I fjor høst var han blant de overtallige som mistet jobben i Kværner Oil & Gas. I en alder av 54 år sto den erfarne seniorprosjektingeniøren på bar bakke etter nesten 30 års fartstid – hovedsakelig innen norsk petroleumsindustri.
Hele sist høst og vinter gikk med til aktivt jobbsøk. Vinnan gjorde til sammen 80 fremstøt – fra å søke utlyste stillinger, via rekrutteringsbyrå til direkte henvendelser til potensielle arbeidsgivere. Loggen over avslag ble etter hvert like lang.
– Jeg tror ikke at det er innsatsen det har stått på. Jeg har søkt alle typer jobber som jeg har følt at jeg har hatt noe å tilføre – både i offentlig og i privat sektor. Jeg ble innkalt til omtrent 15 intervju og innstilt som nummer to et par ganger – ingen dårlig respons. Men i slike sammenhenger er det bare å vinne som teller, forteller Vinnan.
Til overs
Ingeniør Thor Hauff (55) har gjort samme bitre erfaring. Et 40-tall jobbfremstøt gjennom det siste året har så langt ikke gitt resultater ut over en rekke jobbintervju. Også han kjenner jevnaldrende i samme situasjon som på langt nær har fått slik respons på sine jobbsøk.
Maskiningeniøren, bedriftsøkonomen og helikopterpiloten Hauff har allsidig yrkesbakgrunn. Det startet innen fjellsprengning og steinknusing i familiebedriften Vinterbro Pukkverk, som han, brødrene og faren solgte i 1986. Siden ble det konstruksjon, montasjeledelse, validering og prosjektstyring innen maskin, drift og vedlikehold – blant annet i Hydralift.
Etter konkurs i det siste firmaet han jobbet i, har Hauff stått uten jobb. – Du føler deg litt til overs. De tyngste øyeblikkene er når kona har gått på jobben og guttene til skolen og du sitter der og lurer på hva du skal finne på. Om det er flere mulige utbedringer på huset, noe du kan beise eller reparasjoner som trengs på idrettsbanen, forteller Thor Hauff.
Han synes det er skummelt at samfunnet later til ikke å ha bruk for ham.
Erfaringer å høste av
Et godt nettverk ga en åpning til slutt for Bjørn Emil Vinnan. I april i år ble han kontaktet av en tidligere kollega og sjef som hadde hørt at han jaktet på ny jobb. I mai kunne Vinnan omsider ta fatt på nye oppgaver som prosjektleder i den halvkommunale virksomheten Drammen Drift KB. Han har fått ansvar for prosjekt- og anbudsstyring og administrative oppgaver som lønnsomhetsvurderinger av en del av maskinparken.
– Jeg opplevde at jeg kunne gå rett inn i en jobb og gjøre nytte for meg fra første dag. Mange vil kanskje si at avstanden er stor fra skips- og offshoreindustri til arbeid med vei, vann og avløp. Men jeg opplevde at jeg kunne høste av tidligere erfaringer når det kommer til prosjektledelse, anbudsstyring og kontraktsformuleringer. Fra offshoreindustrien er jeg vant til å turnere ulike typer regelverk, omstendigheter og forhandlingspartnere.
– Jeg trives veldig godt i Drammen Drift, fastslår senioringeniøren.
– Men lønnen er jo altfor lav…
– Få opp øynene!
Uten et solid nettverk rundt seg hadde tiden som arbeidssøker fortonet seg veldig tung og vanskelig. – I en sånn tøff tid er du helt avhengig av å ha ei god kjerring og gode venner som viser at de bryr seg om deg. Det har jeg hatt, og det er jeg veldig, veldig takknemlig for, sier Vinnan.
Han mener det må en skikkelig holdningsendring til hos både myndigheter og næringslivsledere. – De må få øynene opp for at vi er mange her ute med solid erfaring som kan brukes på mange ulike arbeidsfelt. Det er ikke slik at når du har passert 50, så er du ikke lenger tilpasningsdyktig eller i stand til å snu deg rundt og omstille deg. Vi har lang erfaring og kan ha nyttige råd å gi. Mange er dessuten blitt rundere i kantene med årene, flinkere til å håndtere mennesker og til å samarbeide, og kan således bidra til mer effektiv saksbehandling ved å bruke de menneskelige ressursene bedre, framholder Vinnan.
– Det fins selvsagt 50-åringer som ikke kan åpne munnen uten å være belærende og overta styringen, men det gjelder på langt nær alle. Dessuten opplever man også dette blant yngre mennesker – uten erfaring – og det er kanskje verre for en bedrift? undrer Vinnan.
Innovasjon – også for 50-åringer
Vinnan mener at en viss frykt for det ukjente trolig gjør seg gjeldende ved ansettelser: – Folk ansetter i stor grad personer med samme bakgrunn som dem selv. Men i tider hvor man snakker om innovasjon og behov for folk som tenker annerledes, må man ikke glemme folk over 50. Vi bør også inngå i denne sammenhengen.
Thor Hauff tror at ledere i mange bedrifter med kollektive pensjonsordninger synes det blir for dyrt å ansette personer over 50 år. – Jeg oppgir i søknadene at jeg har tegnet privat pensjonsforsikring og har sluttet å søke jobber i firma som har kollektive pensjonsordninger.
Bjørn Emil Vinnan reiser spørsmål ved måten både Aetat og de profesjonelle rekrutteringsbyråene opererer på. – Jeg møtte allverdens hjelpsomhet på arbeidskontoret, men det virker som om systemet ikke er laget for å fange opp folk med differensiert utdanning og yrkesbakgrunn. Flere ganger har jeg fått tilsendt stillingsannonser for siviløkonomer som overhodet ikke passer for meg.
Han mener at differensieringen som brukes er for grov, og at Aetat ikke synes å forstå at en sivilingeniør kan ha minst 15–20 ulike utdanninger som ikke uten videre kvalifiserer til samme jobb. – De synes heller ikke å forstå at stillingsbetegnelsen prosjektleder brukes innen alle fagfelt og at folk kan ha hatt flere enn fem ulike jobber i livet. Slik er Aetat avskåret fra å hjelpe deg konstruktivt, sier Vinnan.
