Mellom bakkar og berg, blokker og bybusser finner vi vann- og avløpsanlegg over det ganske land. Foruten ledninger består anleggene av mange pumpestasjoner og målekummer både for vann og avløp. Kommunikasjon mellom ulike stasjoner går derfor bokstavelig talt sjelden rett frem.
– Det er veldig forskjellig fra lukkete anlegg som ofte har god strømforsyning, og hvor kommunikasjonen bare er innad i et bygg, fastslår overingeniør Bjørnar Movik i Bærum kommune.
Torstein Backer-Owe, områdeleder i VAR-tjenesten i Odda kommune, understreker at det er enormt viktig at systemene takler kommunikasjon.
Omfattende
Avstand er én utfordring for kommunikasjon, antall stasjoner en annen.
– Vi har godt over 100 stasjoner, og tallet er stigende. Vi ville ikke hatt sjanse til å kable til alle, spesielt ikke der det ikke finnes ledninger i dag. Det er fryktelig dyrt, understreker Movik.
Han poengterer at dette er en enda større utfordring utover landet, hvor stasjonene ofte ligger enda mer spredt. Mens Bærum er landets femte mest folkerike kommune med ca. 117000 innbyggere, har Odda snaut 7000 (2013-tall fra Statistisk sentralbyrå). Like fullt har Odda mellom 40 og 50 stasjoner i sitt VA-anlegg.
Les om: Skiller informasjonsmodell og protokollstack
Mest radio i Odda
For en del år siden la kommunen om fra telefonlinjer med modem til radio på de fleste stasjonene. Backer-Owe forklarer at det er litt utfordrende enkelte steder, på grunn av mange fjell. Fra før hadde kommunen også en del egne kabler som samband før de fikk fjernkontrollanlegg, for eksempel mellom pumpestasjoner og høydebasseng. Etter hvert som kablene blir gamle, fungerer de ikke. Da erstattes de av radio. Men geografien hindrer radiokommunikasjon hele veien gjennom ulike dalfører og inn til Odda sentrum, så derfor samles signalene i større stasjoner. Det gir større sårbarhet å samle mange stasjoner i ett punkt, men kommunen får ikke radio gjennom fjellet, påpeker Backer-Owe. Fra kommunikasjonssentralene sendes signalene videre via fiberoptiske kabler.
– Bredbånd er ekstremt dyrt, med høye månedlige kostnader, så det kan vi bare ha på anlegg som er viktige, understreker han. Kommunen har også mobilt bredbånd ved en stasjon inne i fjellheimen hvor radioforholdene er dårlige. Stort sett går det bra med radio, sier han.
Fiber er dyrt
Thomas Frydenberg er avdelingsleder i Vann og Miljø i Asplan Viak. Han mener at bruk av fiberkabel som sambandsmedium gir stabil kommunikasjon, men at det ikkeblir billig, og at det dessuten ikke alltid er nødvendig.
– Trenger driftsavdelingen å overvåkepumpen hvert sekund – eller holder det med en gang i timen eller en gang i døgnet? Vi må se praktisk og kostnadseffektivt på behovet, poengterer Frydenberg. Han mener radio kan være greit i en flat kommune med enkel topografi. VA kan benytte egne frekvenser i lukket radionett, men det er begrensninger i hvor ofte og hvor mye effekt hver enkelt stasjon kan sende. Ifølge sivilingeniør Arne J. Devold i Norconsult kan basestasjonen normalt sende 5 W og utestasjon 0,5 W.
Les også: Bedre kontroll på kraftnettet
Langsomme prosesser
Han poengterer at prosessene i VA-nettet er langsomme, og systemene samler inn en begrenset mengde driftsinformasjon fra hver utestasjon.
– Dataoverføringen kan foregå over kobberkabler, radio eller mobilnett, og det er ikke behov for fiber til utestasjoner på grunn av kapasitet, sier sivilingeniør Arne J. Devold i Norconsult. Et eksempel på en langsom prosess er fylling eller nedtapping av høydebasseng hvor variasjoner tar tid. Da kan en bruke hendelsesstyrt kommunikasjon, det vil si å oversende data når høydebassengnivået varierer med for eksempel 2–3 cm. Til det holder et enkelt kommunikasjonsmedium som mobil (GPRS) eller radio.
Radio med repeater
Bærum har radio, kabler og mobilt samband i sine VA-anlegg. Den ene gruppesentralen fungerer som en basestasjon for driftskontrollens radiokommunikasjon til stasjoner uten linje. Kommunikasjonen er ikke alltid god nok, men Movik opplyser at det er mulig å gjøre ting som å sette opp repeater-stasjoner for å få bedre dekning. Han understreker at radiokommunikasjonen ikke er dårligere enn at kommunen kan leve med den. Mye av kommunikasjonen via kabel i Bærum kommune er linjekommunikasjon over modemer, med mange stasjoner koblet på samme linje med vanlige kobberpar. Kommunen eier noen linjer selv, men leier mye fra det lokale nettselskapet Hafslund, som har ledninger mellom de fleste trafoene i kommunen.
– Det er veldig spesielt å ha den type nettverk i bakken – det finner du sjelden utover i landet. For oss er det en forholdsvis rimelig og sikker måte å gjøre det på, bortsett fra at kablene er utsatt for graving, sier Movik.
Les også: Krevende kompresjonsprosjekt
Bytter til ethernet
Nye stasjoner får ethernetmodem, og en del av de gamle linjemodemene byttes også ut.
Movik mener at demed ethernet via de samme kobberkablene har en moderne kommunikasjon. Det å bytte ut gamle linjemodemer har en veldig praktisk side når det kommer til vedlikehold: De som er ute og gjør service, er ofte unge og har ikke lært seg denne gamle teknologien. Kommunen har likevel ikke dårlig tid med å bytte ut linjemodemene, på de fleste stasjonene skjer det ikke så veldig mange endringer.
Mobilt gir muligheter
For nye stasjoner hvor det ikke finnes linje, er mobilt bredbånd aktuelt. Movik sier det er fordi det er enklere og gir større båndbredde. Kostnaden per år er dessverre mye høyere. Selv om det i utgangspunktet ikke er nødvendig med større båndbredde, gir det muligheter som kan bli relevante i fremtiden. Et eksempel er å sette opp et webkamera for enkelt å se status på stasjonen, og enkelt avdekke lekkasjer og andre avvik.
– Det kommer an på behovene, og det må vi i VA definere for å få riktig nettverk, understreker han.
Vedlikehold viktig faktor
– Hvis du kunne velge kommunikasjon uavhengig av pris, hva ville du valgt?
– Jeg liker at det er kablet, så jeg ville absolutt hatt ethernet basert på kabler. Jeg kan ikke si at kabler er tryggere enn mobilt, for de blir ofte gravd over, svarer Movik. Når det gjelderkabeltype ser han store fordeler med kobber: Det er lettvint å vedlikeholde, kommunen finner brudd ganske raskt, og det er enkelt å skjøte midlertidig. Fiber er mye vanskeligere å skjøte, og krever spesialutstyr kommunen ikke har. Movik legger til at kommunen legger en del fiber sammen med nye vann- og avløpsledninger. Han skulle gjerne hatt fiber over alt på en lettvint måte – men mener at det er et stykke frem dit.
PC på stasjoner
Odda kommune har valgt å utstyre en del stasjoner med PC som er koblet direkte til PLS-er.
– Da slipper du å gå via noe samband, enkelte steder er det utfordrende. En egen PC koster ikke så mye, og gir enormt mye bedre styring på anlegget, sier Torstein Backer-Owe. Med PC lokalt er det mye lettere å få god kontroll over hva som skjer i anlegget på kort tid, noe som er viktig for feilsøking. Vanlige pumpe- og avløpsstasjoner trenger ikke egen PC, men Backer-Owe mener rense- og vannbehandlingsanlegg bør ha det.
