Det er en av konklusjonene i en rapport forskningsstiftelsen Fafo har laget sammen med Econ Pöyry og Thema Consulting Group.
Økt kabelkapasitet vil, alt annet konstant, gi prisøkning, ifølge rapporten.
Virkningen av kabelutbyggingen er imidlertid betinget av kraftbalansen i Norden: Jo større overskudd, desto lavere er kraftprisen i forhold til kontinentale priser, og desto mer øker norske kraftpriser når overføringskapasiteten øker.
Flere analytikere har spådd et kraftoverskudd i Norden på nærmere 50 TWh i 2020, blant annet som følge av det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
– Ødelegger for industrien
Det var fagforbundet Industri Energi som tok initiativ til rapporten. Forbundets leder Leif Sande er svært kritisk til planene om nye utenlanskabler.
– Ved å åpne for mer kabelutbygging til utlandet, vil kraftprisene i Norge gå opp og bidra til å rive unna grunnlaget for den kraftkrevende industrien. Kabler er overhodet ikke positivt, sier han.
Les også: Matematikere skal gi forutsigbar strømpris
– Feil rekkefølge
– Men det er vel sannsynlig at utbyggingen av fornybar kraft som elsertifikatene fører med seg, senker kraftprisene mer enn kablene klarer å heve den?
– Nå skjer prosessene i feil rekkefølge. Hvis vi om ti eller tjue år faktisk skulle oppleve at det svømmer over av fornybar kraft som vi ikke får avsatt på noen som helst måte, da kunne vi kanskje være villig til å gjøre noe. Men å begynne å bygge kabler før vi vet at det skjer, blir helt feil, sier Sande.
– De har jo allerede for lite kraft i dag til å elektrifisere sokkelen. Dessuten er det meningsløst at samfunnet, du og jeg, skal betale for utenlandskabler for at kraftselskapene skal tjene penger. Enda verre blir det hvis privat eide kabelutbyggingsselskaper skal få lov til å bygge og ta inntektene selv, mens storsamfunnet over sin nettleie må betale for oppgraderingene i nettet som kablene forutsetter, sier Sande.
Energiminister Ola Borten Moe (Sp) har satt foten ned for at andre enn Statnett får bygge utenlandskablene, men hvis de borgerlige partiene tar over neste år, kan det bane veien for private utbyggere.
Les også:
Du må betale for elektrifiseringen
Statoil krever strøm til Kårstø
– Avpolitisert prosess
Industri Energi mener at kraftutveksling med utlandet ikke er gjenstand for en vanlig politisk beslutningsprosess, fordi kabelvurderingene ligger hos Statnett, slik at beslutningsgrunnlaget er avpolitisert.
Da får ikke politikerne den muligheten de burde hatt til å ta hensyn til fordelingspolitiske virkninger og hensyn til lokal og regional næringsutvikling, mener forbundet.
– Statnett er på siden av staten, de driver som statlig forvaltningsselskap. Det blir som en ugjennomtrengelig organisme som fatter viktige beslutninger uten politisk gjennomsiktighet. Beslutningsprosessene må bli mer åpne. Vi må få bedre fram i lyset hvordan ting finansieres og hvem som betaler regningen, sier Sande.
– Statnett har jo en tendens til å regne på sin måte. Alle vet jo at når man jobber med budsjettering og analyser, så er det ikke så veldig vanskelig å få det slik man vil ha det ved å regne på den “riktige” måten, utdyper han.
Les også: Samarbeid kan redusere nettleien
Tror på selvberging
– Mener du at Stortinget eller regjeringen i større grad skulle ta styringen over Statnetts nettutviklingsplan?
– Jeg synes i alle fall at den nettutviklingsplanen som de har presentert med brask og bram og masse linjebygging, det vet ikke folk hva betyr for dem i kroner og øre. Jeg har mer tro på at vi kan tjene på å være en nasjon som er selvberget på ren vannkraft, sier Sande.
Fikk du med deg disse sakene?
Solkraft dekket halvparten av Tysklands energibehov
– Strømprisen er like viktig for nordmenn som bensinprisen for amerikanerne
Her beregnes risikoen for svikt i kraftnettet
