Horten: Det er tidlig om morgenen den 8. juni. Et svensk fartøy har ankret opp utenfor den gamle marinebyen. Selv om fartøyet har 14 kanoner om bord, har hun fredelige hensikter. Skuta skal delta i markeringen av unionsoppløsningen.
S/S Götheborg er en kopi av seilskutene som fra 1731 til 1800 seilte på fjerne Østen for det svenske Ostindiska kompaniet. Orginalen for dette fartøyet gikk på grunn og sank like utenfor Göteborg. Da var hun på vei inn til hjemmehavnen etter en tre års reise. I 1984 oppdaget svenskene vraket, og gnisten ble tent på å gjenskape fordums prakt med et skip som kunne gjenta seilasene.
Som kjent kom ikke svenskenes mest kjente skip fra denne perioden lenger en 100 meter fra kaia før hun kullseilte og sank. Dette skipet finnes i dag på Wasa-muset i Stockholm. Göteborgerne ønsket noe annet.
I daglig bruk
Men det var ikke udelt enkelt å få bygget et nytt seilskip. For ingen sjøfartsmyndigheter hadde regelverk som kunne passe nybygg av 1700-tallets seilkuter. I følge skipper om bord, østfoldingen Gunnar Silverberg Utgård, var initiativtagerne ikke interessert av å bygge et museumsfartøy, men ei havgående skute som kan brukes til passasjerer og annen trafikk og som kan være i daglig bruk.
Derfor har Götheborg fått installlert moderniteter som maskiner og generatorer. Ankerspillet er hydraulisk. Det er en helt ny bysse og det er moderne toalettfasiliteter. Dagens mannskaper skal slippe å gå frem på baugsprydet for å gjøre sitt fornødne.
En annen viktig faktor er at dagens sjøfolk er 10 - 15 cm høyere enn for 250 år siden. Det er blitt tatt hensyn til, slik at høyden mellom dekkene er økt. – Folk skal slippe å gå krumbøyd, sier Utgård.
Sammen med den tekniske utrustningen og økte høyden under dekk, så har Götheborg derfor kun to nivåer under dekk, mot tre for orginalene. Før bygging ble hele skuta modellert i 3D DAK for å sjekke om all utrustningen fikk plass, utføre rørdesign etc. Årsaken var at det ikke lenger finnes håndtverkere som kan faget med å bygge slike skuter. Da var en digital modell godt å lene seg på.
Eik og furu
Mye av utrustningen om bord er solgt svært billig eller gitt som donasjon. Allikevel er prisen på båten er kommet opp i hele 350 millioner kroner. Det tilsvarer et typisk ankerhåndteringsfartøy fra en norsk verft.
Kongsberg Maritime har levert maskinkontrollsystemene. Motorene 2 stk på hver 550 hk, er levert av Volvo Penta, byssa er gitt av Elektrolux. Skipet har to generatorer hver på 450 kW. Disse er utstyr med automatisk start/stopp, lastfordeling og innfasing, levert fra Deif i Danmark. Dette systemet er opprinnelig utviklet i Horten. I tillegg er det batterikapasitet for seks timer seiling uten generatorene i gang.
Fartøyet er bygget på tradisjonelt vis av eik og oregon pine (furu). Båten er kravellbygget med en ytre og en indre kledning på spantene, alt av eik. Dekkene er i Oregon pine. Som på 1700-tallet er innredningen malt. Skuta har et moderne vann-tåke brannslukningsanlegg lagt i rør av rustfritt stål, hvor trykket ut er på 120 bar. Også alle rør i maskinrommet er i rustfritt. - Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne da jeg kom om bord for første gang. Det er en maskinists drøm, forteller 1. maskinist Bengt Göran Nilsson.
Ny teknologi
Til tross for noe gamle utseende måtte det utførlig testing til for å få godkjent branninndelingen i skipet. Det har fem brannsikre skott tversskips. I tillegg er maskinrom og brannrom sikret ekstra. Alt er sikret i klasse A60, dvs at det skal tåle en brann i tre i minst 60 minutter uten at temperaturen på den andre siden av skottet kan antenne brennbart materiale.
– Menneskene bak prosjektet ønsket ikke brannvegger i stål eller annet materialet, forteller Nilsson. I stedet ble det utviklet og godkjent brannvegger i eik, som brenner dårlig. Branskottene består av et lag på 20 mm med eik, deretter 40 mm med mineralull, og så 20 mm med eik. Dette ble testet av svenske sjøfarts- og brannmyndigheter og godkjent. Dermed er det umulig for ukjente å finne ut hvor brannskottene ligger. De ser ut som alle andre skott i skuta.
