Ut av skallet

Det krever engasjement og positiv oppmerksomhet fra universitetsledelsen, sier Mark D. Bugher, daglig leder av forskningsparken ved University of Wisconsin-Madison (UWM). I delstaten ved De store innsjøene har akademikere, forretningsfolk og byråkrater jobbet systematisk for å øke kunnskaps- og teknologioverføringen fra universitetets laboratorier og klasserom til forretningslivet.

– Forskere, universitetsledere, næringslivstopper, delstatsadministratorer og -lovgivere har alle innsett at satsing på høyere utdanning og forskning er viktig for innovasjon, økonomisk utvikling og etablering av nye arbeidsplasser i regionen vår, forteller Bugher.

Forskning blir forretning

Med sin Wisconsin Idea har de i fellesskap utvidet universitetsgrensen til delstatsgrensen. – Universitetet er ingen vernet institusjon. Vi må se til at oppdagelser og kunnskap ervervet i universitetslaboratoriene kan bli forretning og nye arbeidsplasser.

Bugher var i forrige uke en av innlederne på et seminar om kommersialisering av forskningsresultater, i regi av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Wisconsin-universitet er med sine 40.000 studenter USAs tredje største statlige forskningsuniversitet. Universitetet har tre viktige virkemidler for å styrke kommersialiseringen av forskningsresultater: Forskningsparken er øremerket oppstartselskaper med utgangspunkt i universitetets vitenskapelig ansatte.

– Stikkord er fleksibilitet. Vi tilrettelegger for at forskerne kan kombinere forskning og undervisning med kommersialisering og bedriftsetablering. Mange ønsker ikke å forlate forskningen til fordel for egen bedrift, noe som heller ikke er ønskelig fordi det kan tappe universitetet for nøkkelpersoner. Vi prøver i så tilfelle å bidra til å hente inn de riktige som kan overta og drive selskapet, forteller Bugher.

Forskningsparken han leder er kåret til verdens beste forskningspark. I tillegg til faglige standarder, har appellerende arkitektur og grøntarealer samt godt barnehagetilbud bidratt til det.

Universitetet har videre et kommersielt drevet patentkontor. Kontoret vurderer årlig 300 saker, noe som gjennomsnittlig resulterer i fire til seks oppstartbedrifter. Patentkontoret tilbakefører årlig 200–300 millioner kroner til forskning ved universitetet. En egen konsulentvirksomhet hjelper forskere med å skrive forretningsplaner, skaffe såkornkapital og finne aktuelle industripartnere.

Delstatskapital

Et springende punkt har vært tilgang på risikovillig kapital. For å stimulere venturekapitalistene, som tradisjonelt er konsentrert langs USAs øst- og vestkyst, til å investere i nyetablerte bedrifter også i denne mer avsidesliggende regionen, har delstaten investert 450 millioner kroner fra det regionale pensjonsfondet i et venturekapital-fond. Mot skattelette for fondsavsetningen, ble regionens sterke forsikringsnæring stimulert til å gjøre det samme.

Delstatsmyndighetene står videre for halvparten av den nær tre milliarder kroner store satsingen på bioteknologi, som er Madison-campusens flaggskip. Over en åtteårsperiode bygges det nå fire nye bioteknologilaboratorier. I dag har universitetet 800 vitenskapelig ansatte og 2000 høyere grads studenter fordelt på 60 avdelinger innen bioteknologi.

– Stjerneforskerne får ikke nødvendigvis mer enn 500.000–700.000 kroner i lønn, som er vanlig for professorer. Det handler snarere om innkjøp av utstyr og tilrettelegging av laboratorier etter forskernes ønsker. Enkelte professorer står forholdsvis fritt til å ansette forskningsassistenter. Én av våre stjerneforskere fikk ansette 12! forteller Bugher.

UWM har i dag planer om å utvide forskningsparken. Neste trinn skal romme en inkubator hovedsakelig for nystartede informasjonsteknologibedrifter, og en for landbruks- og næringsmiddelbedrifter.