De store vannkraftressursene gjør at Norge har en langt høyere fornybarandel enn EU-landene.
Dugnad
Derfor argumenterer Olje- og energidepartementet for at Norge må få slippe billigere unna når Norges forpliktelse nå skal tallfestes.
– Det er usmakelig at Norge, Europas rikeste land, skal forhandle seg vekk fra å delta i den dugnaden som Europa har gått sammen om for å gjøre energiforsyningen fornybar. Byrdefordelingen man nå forhandler om, er basert på betalingsevne. Det er ikke slik at man fordeler byrder ut fra hvor mange kWh hvert land trenger for å få balanse i sin egen energimiks. Det er basert på hva man har råd til å betale, på brutto nasjonalprodukt per innbygger, sier Holm.
– Trenger mer fornybart
Hvis det var slik at Norge ikke hadde hatt behov for økt fornybarproduksjon, kunne Norge finansiert utbygging av fornybar energi i andre land, påpeker han. Men det blir neppe nødvendig.
– Det er helt feil at vi ikke trenger fornybar energi i Norge. Hvis vi oppfyller Stortingets klimaforlik, er det så mye energiomlegging som skal til at vi ville kommet opp i en fornybarandel på 72-74 prosent, sier han.
Det er omtrent det nivået Norges fornybarforpliktelse ville ligget på hvis EU generelle beregningsmetode skulle gjelde for Norge.
– Vi opplever at regjeringen i realiteten drar til Brussel for å forhandle seg vekk fra klimaforliket. Det er underlig, sier Holm.
Taper tid
– Er klimaforliket i ferd med å smuldre bort?
– Nei, en må jo håpe og tro at det er noen partier på Stortinget som mener alvor med det. Jeg tror at i regjeringskretser er det mange som er betenkte, og jeg håper at partiene som står bak forliket, både regjeringspartiene og opposisjonen, drar dette på plass igjen. Men vi taper veldig mye tid. Vi har utregninger og Klimakur og nye forlik og stortingsmeldinger. Det blir arbeid til alle av dette, men ikke noe klimakutt før man setter i gang, sier Holm.
Hvis samarbeidet mellom Norge og Sverige om et marked for elsertifikater kommer på plass, vil det være en viktig brikke for at Norge skal kunne oppnå sin fornybarforpliktelse. Holm tror sjansene er gode for at Norge og Sverige blir enige i forhandlingene som nå pågår.
– Vi har ikke fått negative signaler på en stund. Uttalelser fra regjeringen tyder på at de ikke har noen retrettplaner. Det ser lovende ut, men jeg tar ingen ting for gitt. Vi har gjort den enorme strategiske tabben før å tro på politikerne når de sier at de skal innføre et marked for grønne sertifikater, sier Holm.
.png){kind=logo}
Åpen gasskraft-anbud
Holm har også registrert at debatten om gasskraft har blusset opp igjen.
– På den ene siden jobber vi febrilsk for å komme oss vekk fra fornybardirektivet fordi vi visstnok ikke trenger kraft i Norge. Samtidig er det et folkekrav i Midt-Norge om at det trengs et gasskraftverk. Paradokset er at vi lokalt har en annen situasjon enn nasjonalt, sier Holm, som mener gasskraft med CO 2-rensing er løsningen.
– Det bør bygges et gasskraftverk i Midt-Norge med CO 2-rensing. Istedenfor at Statoil får gjøre det, bør man ha en helt åpen konkurranse om å bygge et nøkkelferdig gasskraftverk med rensing fra dag én.
– Betalt av myndighetene?
– Ja, man må ha delfinansiering fra myndighetene for å få det til. Det har da også EU godkjent og gjør det selv.
Kårstø må renses
– Skal det bli istedenfor Kårstø-rensing, eller i tillegg?
– Vi klarer ikke å nå klimaforliket hvis vi ikke gjør noe med utslippene på Kårstø, det være seg fra gasskraftverket eller gassterminalen. Begge hovedpunktutslippene i Norge må det gjøres noe med, enten det er delelektrifisering kombinert med CO2-fangst eller andre alternativer som velges.
– Bør kraftverket i Midt-Norge bygges i Fræna i Møre og Romsdal eller i Skogn i Nord-Trøndelag?
– Det er mest realistisk å få det til i Møre og Romsdal, med tanke på at de har gassinfrastruktur. Jeg ser for meg at det kan bli behov for et knutepunkt for CO 2 i Midt-Norge i forbindelse med utbyggingen i Norskehavet med et betydelig CO 2-innhold, et kraftbehov offshore og mulig CO 2-intensiv industri for eksempel på Tjeldbergodden, sier Holm.
Ufortjent rykte
Han mener CO 2-fangstprosjekter har kommet i et ufortjent dårlig lys som følge av Mongstad-prosjektet.
– Det er skapt et bilde av at CO 2-rensing er noe som først er mulig i 2020. Men Mongstad-prosjektet er ikke representativt for teknologistatusen på fangst og lagring av CO 2. Hvis leverandørindustrien hadde fått lov til å konkurrere helt åpent om ferdige prosjekter og hvis man ikke hadde hatt kompliserende faktorer i form av raffineri og et aktørbilde som er veldig komplisert, ville vi fått veldig interessante prosjekter fra industrien, sier Holm.
