Bondevik-regjeringen har foreslått en økning i offentlige midler til forskning på 1,1 mrd. kroner til 13,8 mrd. kroner.
Dette er en vekst på 8,7 prosent som kan gjøre forskningssektoren til en av årets budsjettvinnere.
Samtidig er forskning en klar taper.
Målet om å bringe norsk forskningsinnsats opp til OECD-landenes gjenomsnitt på 2,2 prosent av BNP innen 2005 er i praksis utenfor rekkevidde.
I et notat til regjeringen laget av Noges forskningsråd og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU i juli heter det at offentlige midler må økes med 2,3 mrd. kroner både i 2004 og 05 for at målet skal nås.
Likevel sier forskningsminsiter Kristin Clemet at "vi følger opptrappingsplanen". - Vi følger den opprinnelige opptrappingsplanen som forutsatte om lag en milliard p. år, svarer hun.
Men det kan bli tøft for Kristin Clemet å lose løftet gjennom Stortinget selv om det ligger lavere enn nødvendig for å nå Stortingets egne mål.
- Jeg håper det går bra, sier statsråden, før hun erkjenner at det kan bli vanskelig: - Det er allerede kommet kritikk mot økte egenandeler i helsesektoren. For opposisjonen er det et problem at det ikke er noen skattelettelser å gå løs på for å finansiere økte utgifter, sier Clemet.
Deler av veksten går til 200 nye stillinger for doktorgradsstipendiater. Regjeringen sier ingenting om hvem som skal veilede disse, eller om stillinger til nyutdannete doktorkandidater.
- Jeg er helt enig i av det er behov for flere post.doc-stillinger, sier statssekretær Bjørn Haugstad.
- Men det er universitetenes eget ansvar å opprette slike stillinger. Med de midlene vi nå bevilger har de muligheten.
