TAR IKKE LIV: Vannskader har store økonomiske konsekvenser. Men rør som springer lekk krever ikke liv, og får derfor ikke like stor oppmerksomhet. FOTO:BYGGFORSK (Bilde: BYGGFORSK )

Unngå vannskader

  • Fagartikler

Systematisk utskifting av gamle rør og litt omtanke kan redusere skadene betraktelig.

Foruroligende ting kan foregå inne i de tette veggene i huset ditt. I det stille kan små dråper fra vannrørene vokse til sprutende fontener. Eller varmtvannsberederen kan springe lekk.

Skjer dette mens du koser deg på ferie i Syden eller blant snøskavlene på fjellet, kan hjemkomsten bli relativt fuktig. 250 norske familier opplever hver dag så store vannskader at de kontakter forsikringsselskapet. Skal vi tro statistikken, vil vi alle oppleve en vannskade hvert 20. år. Da er det bare å skru hovedkrana igjen og få bort vannet.

Men det ville vært lurere å sjekke tilstanden jevnlig på forhånd. Og i tillegg skru igjen hovedkrana når boligen står tom en tid.

Få kampanjer er satt i gang for å redusere vannskadene. Derimot advares det intenst mot innbrudd og brann. Brann tar liv. Det gjør ikke vannskadene.

Dersom dagens trend fortsetter, kommer kostnadene for vannskader til å nærme seg brannskadene. Men byggeforskriftene fra 1997er strengere enn de var for noen tiår tilbake. Nå skal det bygges slik at lekkasjer blir synlige - og rør utskiftbare. Og med rør-i rør blir lekkasjevannet ledet ut av konstruksjonen.

Skadene øker

I 1974 startet forsikringsselskapene med å registrere vannskadene. Sivilingeniør Lars-Erik Fiskum, prosjektleder for Vannskadekontoret ved Byggforsk, forteller at ståheien ble stor da skadene viste seg å nå opp i 75 millioner kroner - eller 375 millioner etter dagens kroneverdi.

I dag behandler forsikringsbransjen vannskader for 2 milliarder kroner årlig. Skader gjennom membran i våtrom kommer i tillegg. For de dekkes ikke av forsikringen. Tar vi i også med egenandeler, skader på bygg der stat eller kommune er selvassurandører - og skader som ikke meldes - nærmer vi oss tre milliarder kroner i året i vannskader.

Fra 1984 er også antall vannskader registrert. Først på 1980-tallet var det 40-50.000 skader i året. Nå er det 70-80.000. I 1950 årene og frem til inn i1970-årene var antallet nye bad stort. De hadde få skader. I dag nærmer disse installasjonene seg 50 år. Rør og skjøter begynner å bli utslitt. Etter som gjennomsnittsalderen på norske boliger øker, øker også lekkasjefaren.

Vi har to millioner bygninger med skjulte kobberrør i veggen. En dag vil de lekke. Med små tiltak og litt omtanke, kan mye reddes. Stengt hovedkran ved fravær er ett tiltak. Lekkasjevarslere for enkelte installasjoner som vaskemaskinen eller for hele rom, er et annet. Når føleren registrerer vann, lukker magnetventilen slik at ikke mer lekker ut. Forsikringsbransjen gir rabatt på slike løsninger.

Delt ansvar

I forsikringsbransjen er det en tendens til å vegre seg mot å ha full forsikring for eldre bygninger. Da mener de eier må ta større ansvar. Dersom eier kontrollerer røranlegget grundig og om nødvendig skifter utslitte deler av dette, kan forsikringen fortsette som før. De som ikke vedlikeholder tilfredsstillende, må kanskje i fremtiden akseptere dyrere forsikring eller vesentlig høyere egenandeler.

Fiskum opplyser at antall innbrudd i norske boliger har vært noenlunde stabilt siden starten på 1990-tallet. Men vannskadene er nesten fordoblet i dette tidsrommet. Det har vært massive kampanjer om hvordan vi best kan sikre oss mot innbrudd. Det samme er gjort for å redusere brannfaren. Noe tilsvarende er ikke gjort for å unngå vannskader. Grunnen er kanskje at brann tar liv. Men små fukt- og vannlekkasjer over lang tid, kan også gi helseskader.

- Kobberrørene er ikke like holdbare over alt i landet. Den lokale vannkvaliteten er avgjørende sammen med bruken og hvordan montasjen er utført. På 1970-tallet ble det montert mye plastmantlede kobberrør som ble montert skjult i veggen. De kan ha en anbefalt brukstid på 30-40 år. De nye PEX rørene er korrosjonsbestandige. Vi antar i dag at de har en levetid på 50 år. Men spennet er stort. Det kan variere fra halvparten til det doble. Men dette er utenfor vår kontroll, sier Fiskum.

Kontroll er viktig

Når rørinstallasjonene nærmer seg antatt levetid, bør huseier få kontrollert rørene. Det er ingen vedlikeholdsprosedyre på skjulte røranlegg. Men en fagmann kan ta ut en prøve av røret og vurdere gjenværende levetid. Dette blir likevel bare en stikkprøve, og det er ikke sikkert at den er representativ. For aldringen er ikke jevn over hele opplegget. Og det er ikke entydig hvor korrosjonen er størst.