Visjonene om kjøleskap som bestiller mat selv og talestyrte stekeovner er nokså fjerne.
Anno 2004 handler smarthus om automatisk varmestyring og automatisk styring av elektriske installasjoner. Men også disse smarte løsningene kan virke som de hører fremtiden til.
Det viser en undersøkelse Teknisk Ukeblad har foretatt av 19 tilfeldige rekkehus- og leilighetsprospekter for nye boligprosjekter klare for innflytting i år og neste år.
Gasspeis og sentralstøvsuger er det nærmeste de fleste prosjektene kommer moderne løsninger. Selv om mange prosjekter baserer oppvarming på fjernvarme og har balansert ventilasjon, bygges det fortsatt leiligheter og hus som kun tilbyr elektrisk oppvarming. Automatisk styring et et begrep som er fraværende i så å si alle prospekter.
Ikke førstevalg
Unntaket er Sjølyststranda-prosjektet i Oslo til Veidekke og OBOS. Her kan boligkjøperne bestille et system for automatisk styring av elektriske installasjoner. Dette omfatter stikkontakter, lys, varme i bad og " slokk alt bryter." Alt kan styres fra telefon eller Internett og det samme systemet kan også brukes som innbrudds- og brannalarm.
Men ikke mange av fremtidens innyggere på Sjølysstranda har valgt disse fasilitetene: - Det er få som har valgt våre intelligente styringssystemer. Noen har valgt lysstyring og temperatursenking. Jeg tror nok det er en prisspørsmål, men også en generell usikkerhet om hvilken glede man kan ha av det, sier kundekonsulent Eivind Sørensen i OBOS.
Går tregt
- Tempoet for utbredelse av Smarthus-teknologien har vært langt tregere enn de fleste spådde for noen år siden, sier Arfinn Nyseth. Han er formann i Smarthusforum som organiserer et tyvetalls aktører, både brukere og leverandører av smarthusløsninger.
- Det er sikkert veldig gøy å si lys og så blir det lys, men det koster vel mer enn det smaker for folk flest, tror Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund. Han mener at grunnen til at markedet for smarthusløsninger ikke har tatt av, er at det innebærer en altfor stor risiko for huskjøpere. - Mange løsninger virker veldig smarte der og da. Men teknologien blir raskt utdatert. Hvis du kjøper et hus full av elektroniske styringssystemer kan det hende det kan bli veldig dyrt i drift, sier Refling. Han mener at den raske oppdateringen av teknologi gjør at man etter noen år vil ha problemer med service og reservedeler for systemer man kjøper i dag.
- De fleste som gjør investeringer, vurderer om det er god butikk eller ikke. De velger ikke løsning som gir dårlig verdiutvikling. Det er ikke sikkert du får igjen får det du investerer i teknologiske løsninger når du selger igjen, sier Refling.
Kai Krüger Henriksen, konserndirektør for informasjon i Veidekke, mener boligene er dyre nok som de er. - Folk er ikke villige. Tomte- og byggekostnader er høye nok, sier han.
Underholdning som drivkraft
Smarthusforum tror at man nå at vi står ved et veiskille og at drivkraften vil være underholdningsbehovet vårt. - Mange hjem har etter hvert koblet seg til omverdenen med bredbånd for via internett å kunne bestille video, laste ned musikk samt nå andre tilbud, sier Nyseth. Han mener at framtidas løsning vil være en sentralt plassert medieterminal i hjemmet, som igjen kan distribuere programtilbudet til PC-en på barnas rom, til arbeidsværelse og til kjøkkenet ved hjelp av trådløst hjemmenett.
- Dette vil være en viktig driver for å trekke med seg det vi kan kalle nyttetjenester. Jeg tror at terskelen for å ta i bruk tradisjonelle Smarthus-tjenester blir lavere ved at man faktisk allerede har mye av den nødvendige infrastruktur for kommunikasjon mellom ulike installasjoner tilgjengelig, sier Nyseth.
Livsløpsboliger
Smarthusforum har nå blikket spesielt rettet mot boliger med livsløpsstandard.
- Vi ser på hvordan Smarthus-teknologi kan bidra til at eldre mennesker kan fortsette å bo hjemme i egen bolig lenger. Vi har tidligere tatt for oss teknologien i omsorgsboliger, men ønsker nå å utvide nedslagsfeltet, sier formannen i Smarhusforum.
Senere i høst vil Smarthusforum arrangere et seminar: - Der vil vi samle de ulike grupperinger som har et forhold til Smarthus-teknologi for å finne ut hvor sperrer og begrensninger ligger, hvilke muligheter vi ser fremover og hvordan vi kan tilrettelegge for at teknologien blir tatt i bruk i større grad enn hva tilfellet har vært så langt.
Standardisering
Mange mener også at manglende standardisering har vært en bremse. På dette området jobbes det intenst. - Men det er helt klart at vi også i fremtiden må leve med flere parallelle standarder, sier Nyseth.
