Skjerpet lovgivning har ført til at det som på 1990-tallet av flere bedrifter ble praktisert som grei kundepleie, i dag er straffbart med bøter og fengselsstraffer.
Etter at Norge undertegnet Europakonvensjonen om korrupsjon, måtte det innføres et mer vidtgående korrupsjonsbegrep i norsk lovgivning. NHOs etikkansvarlige, seniorrådgiver Erik Lundeby, opplever at næringslivet tørster etter informasjon om feltet. Særlig etter at straffeloven fikk sin nye paragraf 276 a og b i juli 2003.
– Vårt hefte «... over streken?» er så langt trykket i et opplag på 13.000 eksemplarer. Det er fire ganger mer enn noe tidligere hefte om etikkspørsmål, sier Lundeby.
Noen bedrifter og foretak har opplevd overgangen til strengere korrupsjonslovgivning verre enn andre. Dommen fra Oslo tingrett høsten 2006 mot den tidligere eiendomssjefen på Ullevål universitetssykehus er et eksempel på at rettsvesenet i dag slår hardere ned på spesielt smøring enn før.
- Ting som tidligere kanskje ble oppfattet som greit, er i dag helt uakseptabelt, sier Lundeby til Teknisk Ukeblad.
Grove bestikkelser er lett å unngå for den som vil. Verre kan det være å definere hva som er greit å spandere, gi i gave eller bruke på representasjon, mener han.
- Man ønsker ikke en situasjon der det blir umulig å be noen på en middag. Med det er viktig å ikke tenke på hvordan ting var før, men heller jobbe målrettet mot at bedriftene forholder seg til de nye reglene, sier Lundeby.
