Norge ga i alt 49,6 milliarder kroner i bistand i fjor, tilsvarende 0,86 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), viser ferske tall fra Norad.
Av dette gikk 5,6 milliarder til Ukraina. Aldri før har ett land fått så mye norsk bistand i samme år.
Bistanden til Ukraina fordeler seg slik: 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til sektorer som støtter gjenoppbygging, opplyser Norad.
I rene kroner økte Norges bistandsbidrag med 9,5 milliarder fra 2021 til 2022. Det tilsvarer 24 prosent, eller 2,4 prosent om man justerer for prisvekst.
Nedgang uten Ukraina og norske flyktningutgifter
– Det er ingen tvil om at vi lever i en tid der krig og konflikt dessverre skaper store og akutte hjelpebehov, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). – Dette kommer på toppen av pandemien, de globale ringvirkningene av Russlands krig mot Ukraina og en priskrise som rammer mange utviklingsland hardt.
Støtten til Ukraina og flyktningutgifter i Norge utgjør til sammen 10,3 milliarder – 20,7 prosent – av den norske bistanden.
Regnet utenom dette minsket faktisk bistanden med 0,5 prosent. Tvinnereim påpeker at fjoråret var eksepsjonelt og at krigen skapte enorme bistandsbehov i Ukraina.
– Det betyr i praksis at vi har greid å opprettholde bistanden til andre deler av verden, på tross av den ekstreme situasjonen vi befinner oss i, sier Tvinnereim.
Global utvikling
Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier det er svært alvorlig at en stadig større del av verdens bistandsbudsjett går til humanitær hjelp i konfliktområder og til flyktningutgifter.
Han sier at dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste. Behovet globalt er nå større enn på mange tiår, ifølge Solhjell.
– Pandemien har ført til flere ekstremfattige. Krig og konflikter rammer millioner av sivile, og verdens fattigste er mest utsatte for tørke og ekstremvær, sier Solhjell til NTB.
Norad-direktøren viser til FN-beregninger om at det trengs ytterligere 3000 milliarder dollar i året om utviklingslandenes bærekraftmål skal nås.
– Dette er et tydelig varsku: Hvis det internasjonale samfunnet ikke klarer å mobilisere i større grad, vil det få alvorlige konsekvenser for verdens fattigste, sier han.
Flere kroner til Afrika
7,1 milliarder bistandskroner gikk til Afrika sør for Sahara i fjor, en økning på 600 millioner kroner fra året i forveien. Målt i dollar har imidlertid bidraget krympet fra 761 millioner til 744 millioner. Nedgangen skyldes den svake kronekursen.
Bistanden til landbruk, fiskeri og matsikkerhet økte med 600 millioner til 3,6 milliarder kroner i fjor, og den største økningen på feltet var i Afrika, fra 983 millioner kroner til 1,4 milliarder.
Bistanden til klimatiltak økte markant. 8,9 milliarder kroner ble brukt, mesteparten på tiltak til utslippsreduksjon. I 2021 var det norske bidraget på 6,4 milliarder.
På den annen side har bistanden til utdanning falt betydelig, fra 3,8 milliarder kroner i 2021 til 3,1 milliarder i fjor.
– Det er en svært krevende situasjon globalt med store udekkede behov, og vi må prioritere innsatsen, sier Tvinnereim.
Takker Norge for støtten
