Tananger: Tidlig høst i år åpner utenlandsterminalen til den nye sentralhavnen i Risavika.
Med Norges lengste sammenhengende kailengde på 1,8 kilometer og et havneområde på 750 mål. Ny havn var en forutsetning for god næringsutvikling på Nord-Jæren.
Ferdigstøpt
Spesielt for konstruksjonen er at hele kaianlegget er støpt i tørrdokk.
– Her er tørt land sprengt ut til nytt havneområde, sier prosjektdirektør Christian Becker til TU. Deretter støpte vi kailinjen rundt før vannet ble sluppet inn. Den store fordelen med å støpe tørt er at vi hadde full oversikt over alt som kan oppstå av korrosjonsproblemer i selve kaikonstruksjonen. 25.000 kubikk betong gikk med.
– Spesielt som korrosjonsbeskyttelse er at vi lar svak kontinuerlig strøm gå igjennom armeringen. Vi har valgt en slik ”RollsRoyce”-løsning, smiler han.
Vanskelig landstrøm
– Vi har lagt opp til strøm fra land til skipene så deres egne forurensende aggregater kan hvile, sier Becker. Den nye vågen kan ta inn fem skip av noe størrelse samtidig.
Men miljøvennlig landstrøm viste seg å bli mer komplisert enn forutsatt. Det finnes i dag ingen felles standard og behovene varierer fra skip til skip.
– Vi fikk en million forskjellige svar når vi spurte hvilke behov skipene har, sier Edvard Hagman, daglig leder i Dimensjon Prosjektledelse og byggeleder for kaianlegget.
Var i planen
Hagman forteller at det opprinnelilg var tenkt bygget et ferdig opplegg for landstrøm.
– Nå har vi måttet begrense oss til å legge høyspentkabel rundt hele kaianlegget, og det er klart til å montere trafoer ved hver kaiplass når vi vet hva behovet er. Det virker som om dette er et område som er lite kjent foreløpig.
Dermed blir den endelige tilkoplingen til landstrøm enten opp til miljøbevisstheten hos rederiene eller et pålegg fra myndighetene eller havnens eiere.
– Men det er klart at vi bygger ikke en kai for fremtiden uten å legge til rette for landstrøm, sier Becker.
Nytt landområde
– Det unike er at vi har skapt 200 mål nytt landområde til havnen. Det har vært en svær jobb der 4 millioner kubikkmeter masse stein og jord er flyttet. Vi hadde store utfordringer med fjellkvaliteten, som for øvrig er blitt selve fundament for kaien, ingen pæling.
Han forteller at strandlinjen utenfor vågen på sikt nok vil bli bygget ut, som vil kunne utgjøre en liten ekstra kilometer kailinje.
For driften er det lagt opp til at en kan ha store operative containerkraner.
– Vi er heldige å ha store bakområder, noe som vil skille Risavika fra andre store havner. Hele planleggingen er tilrettelagt for meget effektiv drift, sier han.
Nødvendig havn
Risavika ligger langt vekk fra bynære områder, den har kort innseiling fra seilingsleden, nær flyplass og jernbaneterminal, og svarer på alle moderne krav for plassering. Total investering: 1,1 milliarder kroner.
– En storhavn var nødvendig for næringslivets vekstplaner i denne regionen, sier administrerende direktør John M. Lunde i Risavika havn AS til TU. I strategisk næringsplan for Stavanger-regionens 14 kommuner med over 300.000 mennesker, er et av del-målene at regionen innen 2020 rangeres som den fremste storbyregionen med hensyn til logistikkløsninger. I denne bildet er havneutbyggingen helt sentral og et viktig redskap for regionen, sier han.
Containerhavnen vil få kapasitet på rundt 300.000 enheter pr. år.
Til høsten vil havnen åpne for de første fergene i internasjonal trafikk, og den offisielle åpning av Utenlandsterminalen skal skje i september.
