KRITISK: ¿ Tidevannskraft har et potensiale på en halv terrawatttime i Norge. Jeg vil anslå at bølgekraft har 20 til 100 ganger så stort potensiale. Da forstår jeg ikke hvorfor det brukes store summer på tidevanns-satsingen, sier professor Torbjørn Nielsen ved NTNU. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

- Ubegripelig grønn kraftsatsing

  • energi

- Det er helt ubegripelig at ikke bølgekraft er mer i fokus, sier han til Teknisk Ukeblad.

- Jeg kan ikke forstå hvorfor bedrifter som Statkraft og Statoil satser så tungt på vindkraft og tidevannskraft som fornybar energikilde, sier professor Torbjørn Nielsen ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU. Han og hans kolleger er den tyngste fagkompetansen i landet på energi- og kraftproduksjon.

Nå tar Nielsen et oppgjør med de store bedriftene, som han mener prioriterer ned forskning på bølgekraft. Dette får store konsekvenser fordi en annen prioritering også ville utløst midler fra Norges forskningsråd.



Stygge vindturbiner

Norge var i front på bølgekraft-forskning på 1980-tallet. Det store gjennombruddet kom imidlertid aldri, og forskningen ble nærmest lagt brakk fra begynnelsen av 1990-tallet da bevilgningene fra Norges forskningsråd stoppet opp.

Senere har vindkraft blitt den grønne kraftsatsingen med stor oppmerksomhet, uten at Nielsen kan forstå hvorfor denne satsingen har skygget for bølgekraftpotensialet.

– Bølgekraft har omtrent samme potensial som vindkraft, sier Nielsen. – Men vindturbiner er kontroversielle blant lokalbefolkningen, og mange mener de er stygge å se på. Dette unngår man i stor grad med bølgekraftverk.



Dårlig tidevannspotensial

Nielsen er imidlertid mest kritisk til Statoils satsing på tidevann i Kvalsundet i Hammerfest og Statkrafts lignende prosjekt i Tromsø. Her er den teknologiske kompetansen fortsatt lav. I tillegg er kraftpotensialet lite.

– Tidevannskraft har et potensial på en halv terrawatttime i Norge. Jeg vil anslå at bølgekraft har 20 til 100 ganger så stort potensial. Da forstår jeg ikke hvorfor det brukes store summer på tidevannssatsingen.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at tidevannskraftverket i Hammerfest vanskelig kan produsere kraft til en konkurransedyktig pris.



Lite forskning

– Det er påfallende hvor lite som gjøres på bølgekraftsforskning i Norge sammenlignet med andre land. Norskekysten gir svært gode forutsetninger for bølgekraft, men tidevannet er ikke spesielt egnet. Selv om det er større forskjell på flo og fjære i Finnmark enn lenger sør i Norge, er det likevel langt mindre forskjell enn på sørlige breddegrader, sier professoren.

Administrerende direktør Dagfinn Røyset i Lycro støtter professoren. Han etterlyser også større forskningsinnsats på bølgekraftverk, både fra politikere og de store bedriftene. Røyset har tatt initiativ til å utvikle en ny type bølgekraftverk som forhåpentlig kan settes i produksjon i løpet av få år i industribygda Leksvik.