Kraft

Tyskerne utsetter sin månelanding

Vattenfall har et pilotprosjekt på CO2-rensing ved Schwarze Pumpe i Tyskland. Men tyskerne stanser nå satsingen på CCS.
Vattenfall har et pilotprosjekt på CO2-rensing ved Schwarze Pumpe i Tyskland. Men tyskerne stanser nå satsingen på CCS. Bilde: Vattenfall
Dag Yngland
25. juni 2009 - 13:29

BERLIN: Kansler Angela Merkel har valgt å bøye seg for folkelig motstand mot lagring av CO 2 under bakken.

Hennes regjering besluttet igår å utsette lovforslaget som åpner for karbonfangst og -rensing til etter valget i september.

Vattenfall Europe, som sammen med StatoilHydro driver pilotprosjekter på CCS i Tyskland, vil nå legge investeringer på 10 milliarder på is til den nye loven er på plass. Men det kan ta år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Slik har TU dekket elbil-revolusjonen

– Jeg vil ikke stille noe ultimatum overfor politikerne, men sier klart fra. Uten klare rammebetingelser vil vi ikke investere de planlagte midlene på over en milliard euro i CCS, sa Tuomo Hattaka, sjefen for Vattenfall Europe i dag.

Trenger tysk satsing

Den tyske beslutningen kom kvelden før EUs nye direktiv om CCS trer i kraft idag.

Direktivet innebærer at EU-landene i løpet av to år skal ha innført CCS-reglene i sine lovverk. Men det er ikke uvanlig at EU-land bruker lengre tid.

Vattenfall har vært en pådriver på CCS i Europa sammen med norske StatoilHydro, men Hattaka frykter nå at Tyskland ikke lenger vil være pådriver i CCS-teknologien.

Etter valget i september kan det bli andre regjeringskoalisjoner som heller vil prioritere atomkraft eller fornybar energi fremfor CCS.

I den tyske befolkningen har frykten for lekkasjer av CO 2 skapt motstand mot slike prosjekter i miljøbevegelsen.

Får ringvirkninger

Uten deltagelse fra Europas største industrinasjon Tyskland, der kull står for over 40 prosent av strømproduksjonen og 60 prosent av primærenergien, kan det bli vanskelig for CCS-satsingen å lykkes på kontinentet.

Andre kullavhengige land som Polen har ikke ressurser til å støtte slik rensing uten økonomisk hjelp.

Tyskland og Polen har også de beste grunnforholdene for å lagre CO 2 i fjellformasjoner. I Sør-Europa er jordskjelvfaren en risiko for slike prosjekter.

Vattenfall “månelandet” sitt første CO 2-rensingsprosjekt i Tyskland ifjor – før den norske satsingen på Mongstad.

Statsminister Jens Stoltenberg har vært en av pådriverne for CCS overfor kansler Angela Merkel, men hun har nå valgt å bremse tempoet.

– Ingen tid å miste

Folkelig motstand mot de underjordiske CO 2-lagrene kan true hennes konservative parti under valgkampen i høst og ved lokalvalg neste år.

Dermed kan det gå over et år før Tyskland får sin CCS-lovgivning på plass, frykter Vattenfall.

– Vi har ingen tid å miste om vi skal stoppe klimaendringene. Vi trenger denne lovgivningen så fort som mulig. Tyskland gir nå fra seg lederrollen i CCS, sa Hattaka på en pressekonferanse i Berlin i dag.

Milliardsatsing

Vattenfall har allerede brukt 200 millioner euro (1,8 milliarder kroner) på CCS-prosjekter og har planer om å bruke ytterligere en milliard på å karbonrense kullkraftverket Jänschwalde utenfor Berlin.

En av grunnene til at Vattenfall og StatoilHydro har satset så mye ressurser på prosjektet er at den som først før sving på denne teknologien i et fullskala kraftverk vil ligge først i løypa for salg av teknologien til andre land.

Kina og India er blant de store landene som satser sterkt på kull, men foreløpig uten rensing.

– Vi ser med bekymring på meldingen om at myndighetene i Tyskland ikke følger det samme tempoet som industrien og EU-kommisjonen i Brussel. Utvikling og drift av CCS-teknologi er viktig ikke bare for klimatiltak i Europa, men det er en teknologi som kan brukes for redusere CO 2-utslipp i hele verden, sier Kristoffer Hetland, myndighetskontakt for CCS i StatoilHydro.

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.