Tvinger over til vannvarme

Olje- og energiminister Einar Steensnæs har utarbeidet en strategi for utbygging av vannbåren varme. Regjeringen vil sette fart i overgangen fra bruk av elektrisk oppvarming til andre fornybare energikilder. Olje- og energidepartementets selskap for en miljøvennlig energiomlegging, Enova, planlegger å gi tilskudd på 100 millioner kroner for vannbåren varme i år. I tillegg vil regjeringen vurdere endringer i byggebestemmelsene slik at kommuner og utbyggere må fremlegge energirapport før godkjenning av utbyggingsplaner.

Det er den store avhengigheten av vannkraft som skremmer og som gir for liten fleksibilitet i energiforsyningen dersom det inntreffer nedbørsfattige år. - Økt utbygging av vannbåren varme står sentralt i en miljøvennlig energiomlegging. Regjeringen prioriterer dette fordi det gir oss muligheten til å velge miljøvennlige energikilder i oppvarmingen, sier Einar Steensnæs. - Et av oppdragene jeg har gitt Enova er å bidra til å nå målet på 4 TWh miljøvennlig varme innen 2010. Enova velger selv hvilke teknologier de vil satse på, og skal støtte de beste energitiltakene til lavest mulig kostnad for samfunnet. Jeg har store forventninger til Enova, sier Steensnæs.

Nye forskrifter på trappene

Strategien foreslår en rekke nye tiltak. Regjeringen vil vurdere å endre byggebestemmelsene for å premiere oppvarming basert på nye fornybare energikilder og energifleksibilitet. Dette vil ha betydning for valg av oppvarmingsløsning i hvert enkelt bygg. Videre vurderes det å gi kommunene økt ansvar og mulighet til å påvirke utviklingen av energiforsyningen lokalt. I en forskrift som nylig er sendt på høring, foreslår Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) at alle energiselskapene må samarbeide med kommunene for å finne de beste energiløsningene. Slik skal vannbårne løsninger og alternativer til elektrisk oppvarming bli kartlagt og lettere realisert. Tiltakene vil være ferdig vurdert i løpet av året.

16 millioner

Enova har hittil gitt tilsagn om støtte til 13 prosjekter som benytter fornybare energikilder til varmeanlegg. Knapt 16 millioner kroner til prosjekter er tildelt over hele landet. I tillegg er drøyt 26 millioner kroner satt av til prosjekter som avventer fjernvarmekonsesjon fra NVE. Flertallet vil bygge ut varmeanlegg basert på varmepumpeløsninger og bruk av bioenergi. Enova viderefører en støtteordning som har eksistert siden 1997. De gir støtte bare til en delfinansiering av prosjektene. Det er lagt vekt på å støtte prosjekter som gir et høyt energiutbytte pr. støttekrone, som har rask realisering og som representerer en sikker leveranse/produksjon av energi.

I år har Enova behandlet 63 prosjektsøknader om støtte. Det er om lag 1/3 av antallet for hele fjoråret da alle søknader ble behandlet i samme runde. En ny søknadsvurdering skal gjennomføres til høsten.

Fornybare energikilder

Målet med tilskuddsordningen er å øke bruken av fornybare energikilder, varmepumper og utnyttelse av spillvarme til oppvarming av bygninger og til industriell prosessvarme, på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Prosjektene må gi varig varmeutnyttelse basert på fornybar energi som bioenergi, jord/bergvarme, sjø-/elvevann, solvarme, spillvarme eller produksjon av foredlet biobrensel. Viktige målgrupper for ordningen er først og fremst industri, større private byggherrer, kommuner, fylkeskommuner, energi- og varmeselskap.

Foreløpig gir de prosjektene som har fått tilskudd en energiproduksjon tilsvarende 154 GWh pr. år. Av dette utgjør bioenergi 115 GWh per år, herunder et brikettanlegg med årsproduksjon tilsvarende 15 GWh pr. år. Varmepumper gir en nettoproduksjon på 12 GWh pr. år, samt at biogass og deponigassanlegg bidrar med 28 GWh pr. år.

300 GWh på is

Derimot er det ikke gitt tilskudd til å utnytte spillvarme fra eksisterende industrianlegg. Det planlagt prosjektet med å utnytte spillvarmen fra Essos raffineri på Slagentangen, er langt unna realisering. Årsaken er prosjektets størrelse. Ved å skifte varmevekslere på raffineriet samt legge fjernvarme til tønsbergregionen, skulle det bli mulig å forsyne boliger, næringsbygg og industri med 300 GWh årlig. - Prosjektet ligger i dødvannet. Det måtte ha et tilskudd som tilsvarer hele den årlige tildelingen. Hittil har midlene blitt fordelt til til mindre prosjekter landet rundt. Bevilgningen må økes dersom industriell spillvarme skal utnyttes, mener Bent Bergesen ved Enøk-senteret i Tønsberg.

Tilsagn 2002:

Jæren Fjernvarme AS, Utvidet fjernvarmenett (varmepumpe/spillvarme), Nærbø, Hå Kommune

Jondal Energiverk, Nærvarme basert på sjøvannsvarmepumpe, Vik, Jondal kommune

Agder Energi AS, Agder Biobrensel - brikettproduksjon, Birkenes kommune

Terje G. Romsaas, Nærvarme basert på halmfyring, Sulerud Gård, Sørum kommune

Bygland kommune, Nærvarme basert på flisfyring, Bygland kommune

ETech Process AS, Lagring av deponigass, Tromsø, Tromsø kommune

Birka energi AS, Varmepumpe (borehull) Alnafossen kontorpark, Oslo kommune

Statoil Norger AS, Pelletsbasert nærvarme Pynten Borettslag, Oslo kommune

Fritzøe-Brygge, Nærvarme basert på sjøvannsvarmepumpe, Larvik kommune

KEV Varme AS, Fjernvarme basert på sjøvannsvarmepumpe, Arendal kommune

KEV Varme AS, Biobrenselbasert vamesentral ved Aust-Agder sykehus, Arendal kommune

Bærum Fjernvarme, Fjernvarme basert på bioenergi, Bekkestua, Bærum kommune

Mat- og Emballasjegjenvinning AS, Biogassanlegg, Rygg Industriområde, Tønsberg kommune