Sørumsand: I dag er det langt større dimensjoner på løpehjulene enn ved starten for 100 år siden.
Den entusiastiske gründeren av verkstedet, Ingebret Bøhn med ingeniørutdanning fra Horten og Tyskland, hadde nok sperret opp øynene hvis han hadde sett hvordan løpehjulene produseres nå. Ikke minst hadde størrelsen imponert.
Det første løpehjulet ble levert til Odda Meieri. Det var en francisturbin på fem hestekrefter for tre meters fall. I fjor høst produserte verkstedet sitt største løpehjul på 145 tonn og en effekt på 715 MW.
I verdensklasse
Norsk turbinteknologi i verdensklasse var grunnen til at GE Hydro fikk ordren fra Edelca i Venezuela. I det rehabiliterte kraftverket Guri I snurrer løpehjulet rundt 112 ganger i minuttet og svelger unna 586 kubikkmeter vann.
- Bøhn var sjef i 18 år og fikk produsert hele 500 småturbiner. Nå er turbinene blitt færre og større, sier adm. direktør Bjørn-Erik Haugan i GE Energy (Norway) AS. Verkstedet har passert produksjonsnummer 900.
- De første var mest serieproduksjon av standardmodeller. I jakten på høyest mulig virkningsgrad blir løpehjulene i dag laget spesielt for hvert enkelt kraftverk, sier Haugan.
I 1921 kom Kværner Brug inn på eiersiden. I 1955 overtok de alle aksjene. I 1960-70-årene ble bedriften innrettet mot service, vedlikehold og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. På slutten av 80-tallet ble Sørumsand Verksted fusjonert inn i Kværner Brug. Da ble service, modernisering og produksjon av mindre turbiner konsentrert på Sørumsand. Samtidig økte internasjonale oppdrag.
I 1998 sto den nye verkstedhallen ferdig og produksjon fra Lodalen i Oslo ble samlet på Sørumsand. Året etter tok General Electric konsernets vannkraftdivisjon, GE Hydro, over Kværners vannkraftaktiviteter. Som en del av et internasjonalt konsern fikk den norske avdelingen ansvar for høytykksturbiner av typen Pelton og Francis, samt pumpeturbiner.
Full fres
I verkstedhallen er det full fres. Flere store maskiner freser ut nye løpehjul til peltonturbiner. I år skal verkstedet levere hele 36 løpehjul. Ytterligere 34 er i bestilling. - Vi har i mange år produsert mest francisturbiner, men nå har vi mer fokus på peltontubiner, sier Jens Davidsen som leder verkstedet.
Peltonhjulene maskineres ut av et stort emne som ligner på en smultring - bortsett fra at hullet i midten er mindre. - Det finnes mange måter å produsere løpehjulene på. Å frese ut skovlene fra et massivt emne gir uten tvil best kvalitet, men metoden er dyr. Omtrent to tredeler av materialet blir maskinert bort, sier Davidsen.
Det tar rundt 800 timer å maskinere et stort løpehjul i rustfritt stål. Deretter må det freste emnet slipes for hånd for å gi en glatt og jevn overflate. Davidsen forteller at de er i ferd med å installere roboter for sliping, i første omgang av francisskovler. GE Hydros verksted i Canada arbeider med å robotisere sveisingen av francishjul. Går det bra, vil dette også bli aktuelt på Sørumsand.
Dyktige fagfolk
Maskinverkstedet har avanserte tre- og femakse NC-maskiner.
- Vi har 125 meget dyktige, erfarne og fleksible operatører. Alle kan kjøre mange av maskinene. De ansatte er vår største ressurs, men gjennomsnittsalderen er 48,5 år, sier Davidsen.
Til tross for at de opererer i et høykostland, er verkstedet konkurransedyktig på grunn av kvalitet. - Der har lavkostlandene problemer, og det tar tid å bygge opp en kvalitetsproduksjon. Dessuten øker kravene stadig slik at vi kontinuerlig må forbedre oss, sier Davidsen. For det norske markedet er myndighetenes rammebetingelser avgjørende for investeringsviljen hos kraftselskapene.
- Takket være en effektiv stab kan vi operere med korte leveringstider. Det gir oss et godt rykte som en pålitelig leverandør, skyter Bjørn-Erik Haugan inn. At Norge har hovedansvar i GE Hydro for løpehjulet - den mest raffinerte delen i vannkraftturbiner - tar han som en tillitserklæring. Han tror verkstedet kan holde tetposisjonen takket være godt samarbeid med ingeniørmiljøet ved hovedkontoret på Kjeller, nord for Oslo.
Asia og Sør- Amerika er fortsatt bra markeder for nybygging av vannkraftverk. På lang sikt også Afrika, men der skjer stort sett bistandsbasert utbygging.
- Med modernisering og oppgradering kan vi bidra til økt effekt eller virkningsgrad og dermed økt produksjon fra eksisterende turbiner. Dette bedrer også driftssikkerheten og reduserer importen av energi fra fossilt fyrte kraftverk i Europa, hevder Bjørn-Erik Haugan.
