Lederen i fylkets samferdselsutvalg, Oddbjørn Vatne (Sp) er urolig for økonomien til Møre og Romsdal fylkeskommune.
-Penger som var avsatt til tunnelvedlikehold er brukt opp til fergedrift og det er ingen signaler fra regjeringen om at den vil heve tilskuddssatsene for fylkesfergedriften, sier Vatne.
I tillegg til at rederienes anbud for fergedriften har økt sterkt de siste årene og en stor økning i kostnadene til fergekaier, vokser trafikken i flere samband så raskt at statens tilskudd på ingen måte henger med i svingene. Det merkes på pungen i landets største fergefylke.
Flere samband
I tillegg til Hareid-Sulesund, som er fylkets nest største fergesamband etter riksvegsambandet Molde-Vestnes, er det også sterk trafikkøkning i to andre fylkesvegsamband: Sølsnes-Åfarnes og Aukra-Hollingsholm. Begge steder er det krav om ekstra fergekapasitet.
For Hareid-Sulesund så samferdselsutvalget ingen veg utenom å ta spaden i egne hender og beslutte at en tredje ferge må settes inn fra nyttår. I september toppet problemene seg med 1.646 gjenstående biler og kaos på fergekaia på Hareid. Snitt gjenstående biler per måned i første halvår var 1300. De to fergene i dette sambandet frakter 75.000 kjøretøy i måneden, av disse nesten 4.000 vogntog over 17 meter.
Høy aktivitet
Trafikkveksten skyldes høy aktivitet i næringslivet på Søre Sunnmøre, som har mange skipsverft og stor produksjon av skipsutstyr i tillegg til rederivirksomhet og fiskerivirksomhet. Folketallet har også økt mye i denne delen av fylket. Et for dårlig fergetilbud er hemmende for både folk og næringsliv, er oppfatningen. Ansvaret legges til fylkeskommunen, Statens vegvesen og fergerederiet Norled.
I første omgang er det bare fylkeskommunen som har vist handlekraft. Som en kortsiktig løsning vil en 70-bilers reserveferge bli satt inn på de mest hektiske tidene av året og døgnet fra 1. januar, inntil en permanent ordning kommer på plass.
Bildetekst:
Bildetekst:
