Tunnelene i Norge blir stadig lengre og sikkerhetsmessig mer komplisert. Dette er et potensial for branner med mange omkomne, sa sjefingeniør Thorstein Moen ved Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) under den første nordiske tunnelkonferansen nylig.
Direktoratets mål er at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne ikke skal forekomme. Samferdselsmyndighetene hevder likevel at de mangler ressurser til å oppruste eldre tunneler. Sikkerheten i disse blir derfor nedprioritert. Resultatet kan bli pålegg fra brannnvernmyndighetene. I verste fall vil tunnelene bli stengt.
Ekstrautgift?
– Hvordan kan samfunnet prioritere å legge om en veistrekning for flere millioner kroner dersom det blir funnet en steinøks i veitraseen, uten at det defineres som en utgift – mens brannsikring av en tunnel er ekstrautgift? undrer professor i sikkerhet, Torgrim Log.
Det blir fort kaos i en tunnel selv om det bare er en vanlig personbil som tar fyr. Nedkjølt, svart røyk fyller raskt tunnelen. Sikten blir nesten null i trekkretningen, og røyken beveger seg med joggefart. Hva skjer så dersom tunnelen har åtte prosent stigning og brannen starter flere kilometer inne i fjellet? Kommer brannvesenet tidsnok, og har veifarende familier med eldre og barn noen mulighet for å berge seg i sikkerhet omgitt av røyk og ingen sikt?
I tillegg vil enkelte biler forsøke å snu, noen panikkjører ut i elendig sikt blant gående og møtende trafikk. Og hva om dette hender i rushtrafikken eller mens en fergekø er på vei?
I dag finner vi rømningsveier kledt med PE-skum og andre som er røykventilasjonskanaler!
Egeninnsats
Statistiske beregninger viser at brann i bil vil oppstå hvert syvende år i Oslofjordtunnelen, opplyser brannsjef Terje Rosén i Søndre Follo. I løpet av det første driftsåret har imidlertid kjøretøy forårsaket røykutvikling fire ganger.
Brannvesenet må forberede seg på at det verst tenkelige kan skje i morgen, men hvordan forbereder vi oss? spør Rosén. Han kjempet hardt, men forgjeves, for å få videoovervåking av denne tunnelen. DBE mente at trafikantenes egeninnsats vil være det viktigste tiltaket for år redde seg ved brann, og til å hindre at en brann utvikler seg.
Rosén tror ikke brannvesenet kan gå inn i enhver tunnel det brenner i. Han ønsker mer forskning innen brannslukking i tunneler. Blant annet er det meget viktig å styre ventilasjonen optimalt. Feil hastighet kan jage brannen innover mot bilkøen som står i tunnelen.
Kaprun skremmer
Kunnskap om brann i biler er meget begrenset, sier Haukur Ingason fra SP Brandteknik i Borås. Den raske spredningen av brann fra bil til bil er en av årsaken til de store katastrofene Europa har hatt i veitunneler i det siste.
Høy brannbelastning og kraftig ventilasjon fører til langt mer intensive branner enn tunnelene er dimensjonert for. Alle tunneler som har stigning, er spesielt farlige, slik katastrofen i Kaprun i Østerrike viste. Her i Norge finnes lange tunneler med opp til 10 prosents stigning. Der kan røkspredningen bli mellom tre og ti meter i sekundet – raskere enn mennesker kan rømme til fots.
I praksis betyr det at alle som befinner seg i tunnelen over brannstedet må snu bilene og kjøre tilbake for å redde seg unna den tykke og giftige brannrøken. Og det må skje i løpet av få minutter!
Innsats fra brannvesenet også ved tunnelbranner forutsetter trening under realistiske forhold med varm røyk, utstyr for lange innsatstider inne i fjellet og nye beredskapsplaner og rutiner. – Kanskje forskning vil vise at det er nødvendig med andre brannsikringstiltak enn det som i dag foreskrives, sier brannsjef Rosén.
