Tsjernobyl-katastrofen

MILJØ Jeg vil referere til Espen Leirsets artikkel i TU 08/06 hvor han informerer om fortsatt spor etter Tsjernobyl. Alvoret om det radioaktive nedfallet over Midt-Skandinavia har ikke fått den oppmerksomhet folk fortjener. Mange har kanskje denne katastrofen langt bak i hukommelsen. Det har vært sparsomt med detaljerte nok opplysninger om strålingsfaren, og jeg vil her komme med noen tilleggsopplysninger.

I april iår er det 20 år siden katastrofen inntraff, og ett av de farligste spaltingmaterialene, radioaktivt Cesium, nærmere bestemt Cesium137, som er særdeles høyaktivt, ble ført med vinden til bl.a. Skandinavia.

Folk flest har kanskje hørt at Cesium 137 har en halveringstid på 30 år. Espen Leirset nevner også dette, men denne halveringstiden bør utdypes nærmere. Med halveringstid mener man den tid som har forløpt fra kjernesmellen til at 50 prosent av det radioaktive materialet har blitt spaltet til et annet grunnstoff, i dette tilfellet til radioaktivt Barium, Barium 137M som heldigvis bare har en halveringstid på 2,6 minutter, men dette Barium er ekstremt sint de minuttene som spaltingen pågår.

Det som folk uten teknisk informasjon ikke vet, er at spaltingstiden ikke er lineær, men har en eksponensiell funksjonskarakter. Med enkel matematikk kan man regne seg fram til at etter 20 år har mengden radioaktivt Cesium bare minsket med 37 prosent, dvs. 63 prosent av Cesium 137 er altså uspaltet. Fremdeles etter 60 år har man 25 prosent av utgangsnivået, og selv etter 100 år, altså i år 2086 bør ikke alt være glemt, for man har fortsatt hele 10 prosent av det opprinnelige radioaktive materialet intakt. Barium 137M som har halveringstid på 2,6 minutter har fortsatt 5 prosent radioaktivt materiale etter 11,24 minutter. Disse tall for å visualisere eksponensialfunksjonens karakter.

Cesium 137 spaltes under utstråling av ß-partikler til høyenergi-eksitert Barium 137M, som avgir sin eksiterte energi i form av ¿-stråling for så å gå over til den energifattigere Barium 137. M-en i 137M står for Metastabil, og det er en av grunnene til at Cesium 137 er så farlig.

En av egenskapene til Cesium 137, er at det er vannløselig. Dette er både på godt og ondt. For å begynne med det onde: Plantene suger opp Cesium 137 med vannet, og dermed er hele næringskjeden infektert. I mennesker og dyr følger det radioaktive materialet blodstrømmen til alle deler av kroppen. Den gode siden: Cesium 137 oppfører seg ganske likt Kalium, og dennes forholdsvis korte biologiske livstid i kroppen gjør at 10 prosent forsvinner i løpet av to dager, og resten går ut etter 110 dager uten nytt inntak. Det er disse forholdene som gjør at man kan «fôre ned» mennesker og dyr som har gått på radioaktivt beite.

Ellers får man håpe på at det ikke skjer flere slike katastrofer som den i Tsjernobyl, men vi kan ikke se bort fra at en av Mr. Myrphy’s lover kan gjøre seg gjeldende når man relaterer til menneskeskapte og menneskehåndterte remedier. Vi får også håpe at ikke en av de truende asteroidene som f.eks. 2003 QQ47 vil treffe noen kjernekraftverk som f.eks. Ringhalsområdet i Sverige som igjen er veldig nær Oslo.

Haakon Øvergård