Poenget med LLF-prototyputviklingen (Low Level Flight) hos Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) er å gjøre det sikrere å fly i bakkehøyde inn i og ut igjen av en kampsone.
Teknikken kan også brukes for å fly for eksempel redningshelikoptere inn i soner og under forhold der man ellers ikke kunne fly trygt.
Prototypen utvikles i en industrikontrakt med Forsvarsdepartementet og Eurofighterselskapet EADS. Industrideltagelsen i prosjektet er 50 prosent.
Basis i systemet er i hovedsak eksakte digitale kartdata fra USGS (US Geological Survey), og data om luftfartøyets egenskaper og begrensninger. Kartdataene er basert på ferske amerikanske satellitt-fotos og skal være utrolig rimelige, en kartpakke for hele verden koster ca 5000 kroner. For kampfly og –helikoptere legges dessuten inn trusselbilder som luftvern og lignende. Med gode grunndata vil man i de fleste tilfeller komme seg helskinnet inn til målområdet og ut igjen.
På besøk hos fienden
Under besøket på Kongsberg fløy vi Eurofighter inn i fiendeland, med et stort 3D-bilde på veggen og et interaktivt digitalkart ved siden av.
Terrenget var modellert og slik fargesatt at du kunne se hvilke deler av det som var ”belyst” av fiendens radar. Rødt terreng måtte du unngå, der så radaren deg. I tillegg til terreng og flydata var datamaskinen matet med hvor fienden hadde satt ut hvilket luftvern og med hvilke radarer, styrke og rekkevidde.
Datamaskinen var også matet med typiske radarsignaturer for Eurofighter. Før ”flyturen” sjekket vi på det vanlige 2D-kartet hvordan vi selv ville ha fløyet inn mot målet, deretter ba vi datamaskinen om råd. Den var vesentlig smartere!
Fort og lavt
Vi cruiset av gårde i 650 km/h på ”nullhøyde” – i praksis hundre til to hundre fot over bakken, altså 30 til 60 meter. Gjett om det går fort når du flyr så lavt.
Flyet svingte skarpt for å gjemme seg og en tanke slo oss: Vi viser for mye av vingene! Radarsignaturen blir jo mange ganger større når du ligger slik og vipper fra side til side for å klare svingene i terrenget.
Vi påpekte dette og KDA’s Arne Sørlie sa at krengingen ville være vesentlig mindre i praksis, var overdrevet for tydelighetens skyld her i prototypen.
TU fløy med en ”demonstrator” og når simuleringen blir mer lik virkeligheten, ligger ikke flyet og viser så mye av vingene. Dermed blir ikke radarsignaturen like voldsom heller. Dette er i seg selv et tankekors: Et moderne kampfly er minst synlig når det flyr rett mot fiendens luftvern, for forfra er det nesten helt radar-usynlig.
Aktuelt for andre
Prosjektsjef Trond Neumann i KDA sier at systemet etter hvert også kan bli aktuelt for Norges nye enhetshelikopter NH90 og for den nye flåten av fraktefly som Europa ønsker å skaffe seg, etter Hercules.
Fra før av har KDA vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet med styringssystemene for Penguin-raketten - solgt bl.a. til USA - og for det nye sjømålsmissilet NSM. Dessuten sitter systemene i, eller er på vei inn i overvåkningsfly type AWACS.
Det er som nevnt lett å tenke seg hvor mye enklere det blir å navigere et luftfartøy i ”urent farvann”, med eller uten luftvern, med et system som er basert på digitale kartdata supplert for eksempel med fersk satellitt-informasjon om kraftspenn, broer og så videre. Verden blir med norsk teknikk tryggere for alle som må fly lavt. Og alt skyldes en håndfull ildsjeler på Kongsberg.
