Hvis man snudde om på det og skrev “Sikkerhet
for barn og trygghet for nordsjøarbeidere”, ville de ikke klinge fullt så
godt, men de fleste ville enes om at meningen var den samme. Ordene “trygghet” og “sikkerhet” har altså samme betydning i denne sammenheng, forskjellen er at man som regel benytter “trygghet”om beskyttelse av barn, eldre og sårbare grupper, mens man som regel benytter “sikkerhet” om beskyttelse av folk som arbeider i tekniske omgivelser der farlige ulykker kan inntreffe. Ordet “sikkerhet” kan også benyttes i betydningen “fysisk sikkerhet”og “datasikkerhet”, dvs. for å beskrive fysisk eller logisk beskyttelse av bygninger, utstyr og informasjon mot angrep eller uhell. En tredje betydning av ordet “sikkerhet” er rett og slett “visshet”, som f.eks. “vi kan med stor sikkerhet si at ...”.
Å ha flere vidt forskjellige betydninger av samme ord kan naturligvis skape
forvirring, som f.eks. i Teknisk Ukeblad nr. 9/01 der artikkelen “Sikkerhetsopplæring” omhandler trygghet, mens artikkelen “Bedre risikoanalyse” omhandler datasikkerhet. Når man blar fra den ene artikkelen til den andre, er det uhyre lett å misforstå.
På engelsk benyttes tre forskjellige ord for å beskrive de tre betydningene
Av “sikkerhet” beskrevet ovenfor, nemlig “safety”, “security” og “certainty”.
For å unngå forvirring burde man ideelt sett ikke benytte “sikkerhet” i
betydningen “safety”, men i stedet benytte “trygghet”, slik at man f.eks. kunne sagt “flytrygghet”, “trygghetsbelte” osv. Det er en kjensgjerning at “sikkerhet”
er et innarbeidet ord for begrepet “trygghet” på mange områder og at ordet er
innfelt i offentlige standarder osv. Språkutviklingen lar seg heller ikke
diktere, så vi må nok leve med forvirringen. Dette er et kun et eksempel på
uheldig oversettelse av engelske begreper som kunne vært unngått.
Audun Jøsang
