– Men forskjellene vil ikke viskes helt ut, tror administrerende direktør i Næringslivslivets hovedorganisasjon (NHO), Finn Bergesen. Han ser store utfordringer for Norges nest største landbaserte næring.
– Om vi ser bort fra fisk, er næringsmiddelindustrien en bransje som er laget for hjemmemarkedet. Den står overfor enorme endringer, sier Bergesen. Han trekker frem tre forhold: Strukturendringer, endringer i maktforhold og handelspolitiske forhold.
– Jeg tror det bli færre arbeidsplasser. En automatisering og rasjonalisering er i gang og vil fortsette. Nye spesialiserte bedrifter vil dukke opp. Innen fiskeri og havbruk er vi store, også internasjonalt, så der vil mye av innovasjonen komme fra norske miljøer. Innen landbruk er vi små, og det er ikke naturlig å vente den samme innovasjonen. Landbruket må fortsette en sterk strukturendring.
Bergesen tror sykdomstilfellene i landbruket i enkelte land vil føre til økt interesse for økologiske produkter og kanskje også mer småskalaproduksjon. Men den langsiktige trenden innebærer etterspørsel etter stor matproduksjon og varierte produkter til en rimelig pris.
Foredling betyr ikke alt
Tidligere var bransjen preget av selskaper som var tuftet på ett produkt. Flatbrød og Sunda er eksempler på det. I de senere årene er store oppkjøp gjennomført, og konsernene betyr mer. Nasjonalt har Orkla spilt en viktig rolle, internasjonalt har aktører som Nestlé og Unilever betydd mye.
Bergesen avviser likevel at denne utviklingen er en trussel mot de mange norske småbedriftene. I Næringsmiddelbransjens Landsforening har nær 40 prosent av bedriftene færre enn ti ansatte.
– Ved siden av internasjonalisering tror jeg det går i retning av spesialisering og et større marked for nisjeprodukter.
Bergesen ser en trend mot mer foredling, men NHO-lederen mener det er urealistisk at all foredling av fiskeprodukter skal kunne skje i Norge.
– En hel fersk torsk som er sendt til fiskemarkedet i Rungis utenfor Paris, oppnår langt høyere pris enn om fisken skulle vært foredlet til panetter her hjemme. Tradisjonelle produkter som tørrfisk og klippfisk vil fortsatt være viktig, understreker han.
Deprimerende
NHO ser det som et problem at det drives for lite forsknings- og utviklingsarbeid i Norge. Bergesen er ikke særlig optimistisk på vegne av den delen av industrien som sikter mot mer avansert utnyttelse av råvarene og produkter basert på høy kompetanse. Skal norske bedrifter lykkes innen avansert produksjon og bioteknologi, krever det en voldsom innsats.
– Det er rett og slett deprimerende at vi skal bruke hele fem år på å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå for hva vi bruker på forskning, slik Stortinget kom frem til under behandlingen av forskningsmeldingen.
Bergesen har imidlertid tro på at det kan vokse frem en nisjeindustri for den typen produkter. Verdiøkningen er så stor at slike produkter vil tåle det norske kostnadsnivået. At næringslivet forsker lite, må sees i sammenheng med omløpshastigheten til produktene. Bergesen peker på at Nokia leverer produkter med levetid ned mot ett år.
– Det er klart at det krever høyere forskningsinnsats enn for de produktene norsk næringsliv tradisjonelt leverer.
Politiske hindringer
Med få unntak holder de norske næringsmiddelbedriftene seg innenfor et smalt produktspekter. Blant forskningsinstituttene er derimot landbruksbasert og fiskeribasert forskning i ferd med å knyttes nærmere hverandre. NHO-sjefen ser i dag politiske hindringer for en tilsvarende tilnærming i industrien.
– At bedriftene er små, bidrar nok til at det ikke forskes mer. Jeg tror at fiskeribasert og landbruksbasert industri vil nærme seg hverandre, men grensene blir ikke visket ut. Mens fiskeindustrien er avhengig av åpne grenser, ser landbruket hindringer som nødvendig for i det hele tatt å kunne eksistere.
– Bidrar landbruksstøtten til å konservere industrien?
– Støtteordninger har en karakter av å konservere det bestående. De er i sin natur ikke så fremtidsrettet som de bør være. Når det er sagt er det viktig å peke på at landbruket har støtteordninger i alle land, men vi må være opptatt av hvordan ordningene er utformet.
Forbrukerne i sentrum
Bruken av konserveringsmidler går ned i matvarer. Dermed blir hygienen viktigere enn den har vært. Forbrukerne er i større grad enn før opptatt av tilsetningsstoffer og sporstoffer fra medisinering.
– I hvilken grad industrien vil ta hensyn til dette, tror jeg vil variere, men det er ingen grunn til å tro at norsk industri vil takle dette dårligere enn i andre land. Jeg har besøkt bedrifter i blant annet Japan og Frankrike med en hygienestandard som ville ført til øyeblikkelig stenging i Norge.
Bergesen ser en historisk maktforskyving som peker jevnt og trutt mot forbrukerne som matens sentrum. I 1814 var bøndene gitt stor makt i lovs form. Også fiskerne har hatt stor politisk og økonomisk makt. Siden har det vært en forskyvning over til industrien, og derfra til handelsleddet.
– I dag er det i stor grad industrien og handelskjedene som bestemmer hvilke produkter vi får. Jeg tror vi går i retning av at forbrukerne selv får langt større innflytelse.
