Biogass

Tror på 30 nye store biogassanlegg: – Dette kan bli Norges nye prosessindustri

Det er store muligheter for å lage mer biogass I Norge. Det må bare frontes på en mer spennende måte.

Flere slike anlegg: Biokraft AS sitt anlegg på Skogn i Trøndelag er et av rundt 40 biogassanlegg i Norge. Anlegget settes i drift i disse dager. Bransjen mener det er rom for å bygge nesten dobbelt så mange slike anlegg de neste ti årene.
Flere slike anlegg: Biokraft AS sitt anlegg på Skogn i Trøndelag er et av rundt 40 biogassanlegg i Norge. Anlegget settes i drift i disse dager. Bransjen mener det er rom for å bygge nesten dobbelt så mange slike anlegg de neste ti årene. (Foto: Håvard Zeiner)
EKSTRA

Det er store muligheter for å lage mer biogass I Norge. Det må bare frontes på en mer spennende måte.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Trondheim: – Biogass er ikke sexy. Det er promp fra ei ku eller en råtnetank, sier forsknings- og utviklingssjef i Cambi, Paal Jahre Nilsen.

Cambi har blant annet utviklet en egen teknologi som gjør det enklere å få mer energi ut av avfall som kloakkslam og matavfall. Det er her biogassen kommer inn.

Nå mener Nilsen at denne gassen må gjøres mer forståelig for folk flest. Mye handler om å få folk til å se at biogass er en del av den sirkulære økonomien, et system der målet å utnytte alle ressurser i et evig kretsløp.

– Det blir mer forståelig hvis folk ser at en kan kjøre 90 meter på et bananskall, sier han.

Flere anlegg kommer

Fakta: Biogass

Biogass er basert på råstoff som avløpsslam (kloakk)m matavfall, husdyrgjødsel eller andre organiske stoffer.
Ved å bruke disse til å produsere biogass, får en et fullverdig drivstoff.

På samme tid får en gjødsel som kan brukes til å produsere ny mat som igjen gir avfall, avløpsslam og dermed ny biogass og biogjødsel. Sirkulærøkonomi i praksis med andre ord.

Biogass er i all hovedsak metan (CH4, 45-70 %) og karbondioksid (CO2, 25-45 %) som dannes når organisk materiale nedbrytes under anaerobe forhold, altså i fravær av molekylært oksygen (O2).

Biogassen kan brennes direkte for oppvarming, eventuelt i kombinasjon med produksjon av elektrisk strøm i gassturbiner.
Den kan også videreforedles til gassformig drivstoff, katalytisk konverteres til flytende drivstoff, eller omformes til elektrisitet i brenselceller.

Kilde: Norges forskningsråd

Selv om biogass har eksistert i mange år, er produksjon i sin spede begynnelse i Norge. Bransjen selv tror på betydelig flere anlegg de neste årene.

Administrerende direktør i Biokraft AS, Håvard Wollan, mener det er et marked for å bygge langt flere biogassanlegg.

– Dette er en klimaløsning vi bare så vidt har begynt med. Vi er helt i starten selv om vi har holdt på noen år, sier han.

Biokraft starter nå, i juni 2018, opp sitt biogassanlegg på Skogn i Trøndelag. Anlegget produserer flytende biogass og skal levere 25 millioner Nm3 (normalkubikkmeter) årlig. Det er nok til å erstatte 25 millioner liter fossil autodiesel i transportsektoren.

Store fordeler: Disse tre mener framtidens drivstoff heter biogass selv om norske politikere snakker mest om hydrogen og elektrisitet. Fra venstre mot høyre: Håvard Wollan, Karen Sund og Paal Jahre Nilsen.
Store fordeler: Disse tre mener framtidens drivstoff heter biogass selv om norske politikere snakker mest om hydrogen og elektrisitet. Fra venstre mot høyre: Håvard Wollan, Karen Sund og Paal Jahre Nilsen. Foto: Havard Zeiner

Wollan tror at det vil være rundt 70 store biogassanlegg i Norge innen 15 år. Til sammenligning er det i dag rundt 40 biogassanlegg i Norge.

En industriell mulighet

Sammen med en rekke andre bransjefolk innen biogass var Wollan denne uken på plass i Trondheim for å diskutere biogassens muligheter. Mye handler om å få en offentlig debatt om gassen.

– I retorikken i det offentlige rom, ikke minst på Stortinget, mener vi det burde handlet om biogass, el og hydrogen. Ikke bare el og hydrogen.  Biogass er en veldig god klimaløsning. Den er også en god industriell mulighet for Norge, sier Håvard Wollan.

Om noen år ser han for seg biogassproduksjonen i Norge vil være større enn produksjonen av fjernvarme.

– Dette kan bli Norges nye prosessindustri, sier han.

Bidrar til store klimakutt

I dag finnes det en rekke lastebiler som har spesiallagde motorer som takler biogass. En rekke rapporter beskriver også biogass som et drivstoff med svært liten negativ miljøpåvirkning.

En av rapportene son konkluderer med nettopp det er rapporten Bærekraft og klimagassreduksjoner for norskprodusert biogass som kom i fjor.

Den viser at fire av fem analyserte verdikjeder for norsk biogassproduksjon gir klimakutt på mer enn 90 prosent sammenlignet med fossile drivstoff.

Videre sier rapporten at klimaeffekten blir mer enn 100 prosent om en også bruker biogjødsel fra biogassanlegget til ny matproduksjon.

Regjeringen er også klare på at de i større grad vil ha biogass inn som drivstoff i kollektivtrafikken. Et av målene er at alle nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025. 

For lite handling

Til tross for positiv omtale er biogass fortsatt lite utbredt som drivstoff i Norge. Karen Sund i konsulent- og tenketank-selskapet Sund Energy synes dette er merkelig.

– Hvis det er så fantastisk, hvorfor er det ingen som bruker det? Poenget er å fange metan som går ut i lufta. Metan er en gass verre enn CO2, og kan du fange metan og selge den som biogass er det bedre, enklere og billigere enn å fange CO2 og grave den ned, sier hun.

Noe av grunnen til at biogass har lav miljøpåvirkning er nemlig at en unngår metanutslipp fra avfall.

– Det å fange metan har gått litt under radaren fordi CO2 er enklest å tenke på, sier Sund.

Ta beslutninger!

Paal Jahre Nilsen i Cambi sier at produksjon og bruk av biogass i bunn og grunn handler om insentiver og vilje til å gjøre noe.

– Det må tas noen beslutninger, og en enkel beslutning er at en i hvert fall må bruke den biogassen som produseres på avfall til det best tenkelige formål som er busser i sentrale byområder. Det er nummer én, sier han.

Han viser til Sverige der de over natten klarte å få alle flyplass-drosjene over på biodrivstoff. Tiltaket var enkelt: Alle drosjene som skulle hente passasjerer på ankomstterminalen måtte gå på biodrivstoff.

– Slik burde det vært i osloområdet også. Alle som kjører innenfor ring 1 burde kjørt på biogass. Og det er mer enn nok biogass til det, sier han.

Null fangst

Karen Sund mener vi på mange måter blir lurt på vår vei inn i det vi tror er et grønnere samfunn.

–  Vi later som vi er grønne i dette landet. Det er to store satsingsområder på å redusere CO2-utslipp her til lands. Det ene heter EUs kvotesystem (EU ETS). Dette gjelder stort sett for store installasjoner som står stille. Satsingsområde nummer to er CO2-fangst og lagring (CCS). Her er ingenting fanget så langt, sier hun.

Så tilbake til starten: Hvordan skal en gjøre biogass mer sexy? Paal Jahre Nilsen i Cambi tror han har svaret.

– Gassifisering og væskebasert drivstoff som det forskes på i mange ulike prosesser, det er mer sexy. Det er den sirkulære økonomien som får dette til å fly, sier han.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå