I klimaplanen for 2021 til 2030 er et av tiltakene å innføre en ny avgift på mineralgjødsel for å kutte lystgassutslippene fra landbruket. I meldingen heter det at regjeringen skal vurdere en slik avgift.
Lystgass er en 298 ganger mer potent klimagass enn CO2, og til sammen står mineralgjødsel i landbruket for utslipp tilsvarende 480.000 tonn CO2 i Norge.
– Jeg ble glad for at de vurderer avgift på mineralgjødsel, for det er flere årsaker til at organisk gjødsel er bedre for klimaet enn mineralgjødsel, sier Eva Brod, forsker ved Norsk Institutt for bioøkonomi (Nibio).
Hun tror avgiften kan bane vei for mer bruk av fiskeskitt som gjødsel, som hun har forsket på gjennom prosjektet Fishbash.
To sesonger
Ulike former for fiskeslamgjødsel har blitt testet på en åker utenfor Sarpsborg i to sesonger. Så langt viser forsøkene at slammet fungerer som gjødsel, men ikke like bra som mineralgjødsel.
– Vi ser at fiskeslam ikke har like høy kvalitet som mineralgjødsel. Det er ingen «bombe». Et avfallsprodukt blir ikke automatisk et veldig verdifullt produkt. Man må optimalisere det. Men en avgift på mineralgjødsel kan være med på å finansiere optimaliseringen. Og det tenker jeg at er på høy tid, sier Brod.
I optimalisering ligger det at forholdet mellom fosfor, nitrogen og kalium må jevnes ut. Fiskeavfallet inneholder relativt mye fosfor. Derfor er det nødvendig å blande inn mer nitrogen og kalium fra andre kilder.
Usikkert om lystgassutslipp
Det er usikkert hvor mye av lystgassutslippene som kan kuttes med fiskeslamgjødselet.
– Det er vanskelig å si. Lystgassproduksjonen blir i hovedsak påvirket av forholdene på åkeren – om det er pakket jord eller våt jord. Det avgjør om nitrat kan bli til lystgass, og da har det ikke så mye å si hvor nitrogenet kommer fra. Jeg vil tro at sannsynligheten for at mineralgjødsel blir til lystgass er større enn at organisk gjødsel blir til lystgass. Organisk gjødsel må først bli til mineralsk nitrogen.
– Man tilfører karbon til jorda med organisk gjødsel, slik at karbonet lagres i jorda istedenfor å gå til lufta. Da blir det også en bedre jordstruktur – mindre pakket jord – som igjen fører til mindre lystgassutslipp, sier Brod, og legger til at produksjonen av slam er mindre energikrevende:
– Jeg reagerer på at de kun nevner lystgass. Man bruker også mye energi til å produsere mineralgjødsel. Ved å ikke bruke energien sparer man også klimaet.
Mye fosfor
Fram til 1999 var det en egen avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel. Fra 1999 innførte myndighetene i stedet en støtteordning for spredning og lagring av organisk gjødsel. Utslippene av lystgass fra mineralgjødsel har i all hovedsak holdt seg stabile etter at avgiften ble fjernet, ifølge klimameldingen. Derfor skal en ny avgift greies ut først.
Brods prosjekt startet i utgangspunktet som en måte å gjenbruke mer av fosforet. Om lag 9000 tonn fosfor ender som avfall fra oppdrettsanlegg, ifølge Mattilsynet.
Fosfor er en begrenset ressurs, og fosforet i mineralgjødsel utvinnes fra gruver i Kina og Vest-Afrika. Flere prosjekter tar sikte på hindre såkalt peak fosfor, blant annet Sintef-prosjektet Recover som henter ut fosfor fra kloakk.
Brod skal i gang med et nytt prosjekt i samarbeid med Nordlandsforskning for å finne ut de økonomiske effektene av å gjenvinne fiskeslam. Et av problemene er at slammet i utgangspunktet ikke samles opp fra de fleste sjøbaserte oppdrettsanleggene. Gjødselslammet må derfor komme fra landbaserte anlegg eller lukkede anlegg i sjø.
