I november i fjor utførte britiske SAS Institute en spørreundersøkelse som omfattet 100 organisasjoner innen telecom, handel, finans og det offentlige. Selv om 84 prosent ikke trodde at internett var tilstrekkelig sikkert for e-handel, ville likevel 72 prosent fortsette å investere i handelsløsninger for nett, skriver Teknisk Ukeblad i denne ukens nummer.
Tapene øker
I 1999 anslo den britiske bankforeningen de årlige tapene på grunn av svindel med magnetstripekort til rundt 2,5 milliarder kroner. I fjor ble det antatt at disse tapene økte til nesten 4 milliarder kroner. Svindel med tellerskritt anslås av Teleselskapenes svindelforum i UK til rundt 16 milliarder kroner.
Mafiaen i USA og Russland driver aktiv rekruttering av dyktige IT-forbrytere i Øst-Europa. De kan bedra folk og bedrifter over hele verden uten at politibilen kommer susende. Det er ikke en gang de hjemlige håndhevere av loven interessert i så lenge forbrytelsen finner sted i en annen verdensdel.
Utvikler skurkeprogram
– Elektronisk svindel er ikke det samme som hacking, sier Peter Dorrington, ekspert på elektronisk svindel i SAS Institute. De fleste hackere bryter seg inn i andres systemer for sporten og stjeler ikke penger. Hovedproblemet med hackerne er at de gjerne deler sine kunnskaper med andre. Det benytter bedragerne seg av for å svindle til seg verdier.
Folk i disse miljøene utvikler også programvare for å bryte seg inn på ulike områder, og programmer som tapper tellerskritt og genererer kredittkortnumre som godtas av mange som driver e-handel. Det fins websider som beskriver detaljert hvordan du snyter teleselskaper for tellerskritt og hvordan du kan skape deg en ny identitet.
– Etterforskning mot disse moderne bedragerne er ofte vanskelig. Disse forbrytelsene skjer umerkelig og svært raskt. I tillegg skjuler de kriminelle seg bak personvernlovgivningen. Det er nesten så enkelt at du må være både dum og grådig for å bli tatt, sier Dorrington.
Selv om bank og finansnæringen følger godt med på teknologisiden, aksepterer mange bedrifter bedrageri som en slags driftskostnad. De liker heller ikke å innrømme at de er blitt svindlet. Det betyr dårlig omtale og påvirker aksjekursen negativt. Dessuten kan det ofte være kostbart og tidkrevende å forfølge bedragere juridisk.
