Statoil er ikke bare interessert i olje og gass. Også trepellets er i skuddet.
Energibildet kan endre seg mye på 10-20 år. Derfor må Statoil også interessere seg for fornybar energi. I tillegg er det mulig å tjene penger på trepellets.
- For en rekke kunder er dette et praktisk alternativ og like økonomisk som en oljefyrt sentral, sier Arne-Henrik Bjerkeli, avdelingssjef for salg i Statoil.
I forhold til flere andre bioenergiformer er trepellets enkel å håndtere. Den er CO 2-nøytral og fornybar. Fyring med olje bidrar normalt syv ganger så mye til global oppvarming som bruk av foredlet biobrensel.
Bjerkeli antyder at trepelletsen til store kunder vil koste mellom 25 og 30 øre/kWh, og at totalkostnadene vil ligge på 40-50 øre/kWh med investering og vedlikehold.
Mellomstor løsning
Statoil vil inn på det mellomstore bioenergimarkedet. Mange skoler, sykehjem, borettslag og flere andre potensielle aktører befinner seg i dette sjiktet.
- Et anlegg kan komme på en million kroner dersom du skal varme opp 10.000 kvadratmeter. Men prisen avhenger av hva kunden har fra før. Enklest er det for dem som bare kan skifte ut en oljekjel med en pelletskjel, sier Bjerkeli.
Enova har gitt tilskudd til slike investeringer. De skal presentere et resultat på 10 TWh spart energi eller fornybar energi innen 2010. Derfor får store anlegg størst oppmerksomhet.
De fleste bygninger med vannbåren varme og radiatorer er enkle å bygge om til trepelletsfyring. Radiatorer var vanlig ved store bygg fram til 1970-80-tallet. Det er ofte flere oljekjeler i fyrhuset. En av dem kan byttes ut med en trepelletskjel. I tillegg må det investeres i en trepelletssilo og et transportsystem inn til kjelen. Dessuten må røyken renses og asken fjernes.
På Norges Landbrukshøgskole på Ås ligger det største anlegget Statoil driver. Det kan levere inntil 12 millioner kWh varme årlig. Mer representative er anleggene på Sønsterud skogskole på Flisa og Exporama på Hellerudsletta med knappe en million kWh og Mastemoen borettslag på Elverum med det dobbelte.
God tilgang
En kilo olje har et energiinnhold på drøye 10 kWh. Et kilo trepellets inneholder snaut halvparten så mye. En silo for trepellets blir derfor større enn en oljetank.
Bjerkeli er ikke redd for at tilgangen på pellets skal bli for liten. Statoils fabrikk i Brummunddal øker produksjonskapasiteten fra 8000 tonn til 20.000 tonn neste år. Svenske tall viser at en båtlast trepellets fra østkysten av Canada til Sverige ga 4 øre pr. kWh i transportkostnad, ifølge Bioenergi. I dag eksporterer Norge trepellets til Sverige. Samtidig produserer Statoil halvparten av Danmarks produksjon etter å ha overtatt EcoNordic.
