Trenger en halv milliard til beredskap

MÅ SKIFTES: - Mange depoter har så gamle lenser at de garantert ville revne dersom de måtte settes ut i en nødsituasjon. Utstyret må byttes ut hvis vi skal ha en anstendig beredskap, sa Anne-Beth Skrede i WWF etter Server-forliset.
MÅ SKIFTES: - Mange depoter har så gamle lenser at de garantert ville revne dersom de måtte settes ut i en nødsituasjon. Utstyret må byttes ut hvis vi skal ha en anstendig beredskap, sa Anne-Beth Skrede i WWF etter Server-forliset. (Bilde: Terje Alling,/ Kystverket)

Skipsrådgiver Anne-Beth Skrede, WWF-Norge, sier det er mangel på penger som gjør Norges oljeberedskap for dårlig.

Mangler handling

- I Soria-Moria-erklæringen lovde regjeringen masse penger til å ruste opp oljeberedskapen, men de har ennå ikke bevilget en eneste krone. Soria Moria har vist seg bare å være fagre ord, sier hun.

Skrede, som selv drar til Fedje i morgen for å være med på opprydningsarbeidet, synes det er typisk at pengene ikke kommer før etter at en ulykke har skjedd.

- Det er typisk, men samtidig er det jo for sent. Utstyret må være på plass først. Det er det som kalles beredskap.

Utdatert utstyr

Anne-Beth Skrede hevder det trengs en halv milliard kroner for å få så mye som en "anstendig" oljeberedskap her i landet. Bare for å ruste opp depotene må det bevilges 150 millioner kroner.

- Det meste utstyret er gammelt, og lite skiftes ut. Mange steder har de 25 år gamle lenser, som helt sikkert kommer til å revne når de settes ut, sier hun.

Faste slepebåter

I tillegg mener Skrede den lokale kunnskapen om oljeberedskap ikke er god nok. I dag er det kommunene selv som må betale for å sende folk på kurs, og i stramme kommunebudsjetter blir ikke kursing for å ha en beredskap man i beste fall aldri trenger å bruke en prioritet.

- I tillegg er det et stort problem at antallet slepebåter er så lavt, og at de derfor bruker lang tid på å komme seg til ulykkesstedet når uhellet først skjer. Egentlig trenger vi sju faste slepebåter langs norskekysten. Det har en prislapp på 750 millioner årlig, sier Skrede.

- Bare flaks

Og hun synes ikke det er en urimelig pris for en beredskaps-investering.

- Det må jo veies opp mot hvor mye det koster å rydde opp etter en ulykke hvor utstyret mangler. Opprydningen etter Rocknes-ulykken i 2004 kostet 135 millioner kroner, sier Skrede.

- Det er for sent å bevilge penger når ulykken har skjedd, og det er bare flaks at vi ikke har hatt flere slike ulykker i Norge, sier hun.

Verst i Finnmark

Anne-Beth Skrede tror det vil ta flere uker før de har fått fjernet oljen etter Fedje-ulykken. Samtidig mener hun konsekvensene kunne blitt større dersom ulykken hadde skjedd lenger nord.

- Dersom dette hadde skjedd i Finnmark tror jeg utfallet ville blitt mer dramatisk. Der er det større avstander og mindre lys, noe man er avhengig av. Logistikk- og utstyrsmessig hadde vi hatt mye større utfordringer dersom ulykken skjedde der, sier hun.

Når det gjelder logistikk og utstyr ligger Fedje perfekt til. Imidlertid har været gjort redningsarbeidet svært problematisk.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå