Det har lenge vært jobbet med å elektrifisere gassprosessanlegget på Kårstø i Rogaland, som er ett av Norges største utslippspunkter. Men i statsbudsjettet skriver regjeringen at det er «særlig usikkert om prosjektet på Kårstø vert gjennomført».
Miljøstiftelsen Bellona tror at dette bare er det første av flere elektrifiseringsplaner som avlyses. De mener at olje- og gassindustrien har hatt «en falsk forventning» om å kunne koble seg på et kraftnett med utømmelige mengder fornybar energi.
– Vil nok se flere eksempler
Nå går også kraftbransjens organisasjon Energi Norge ut med samme bekymring.
– Vi har over lang tid hatt en bekymring for at tempoet i nettutviklingen ikke henger sammen med klima-ambisjonene. Det vil vi nok se flere eksempler på, dessverre. Enten det er nye investeringer på fastlandet eller elektrifisering av sokkelen, sier administrerende direktør Knut Kroepelien.
Han mener at utfordringen er for lang liggetid og for lange klagebehandlinger.
– Jeg tror det er mulig å kutte ned på saksbehandlingstiden, uten at det går ut over kvaliteten, sier Kroepelien.
– Spiser av den beste krafta vi har
NVE-direktør Kjetil Lund har tidligere sagt at «å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet» og at det er kraft vi også kunne trengt til andre formål. Han sier at spørsmålet om Kårstø og andre olje- og gassinstallasjoner er politisk og ikke noe han vil kommentere.
Det krever strøm absolutt hele tiden, så det spiser av den beste krafta vi har
Kjetil Lund, NVE-direktør
– Men jeg har tillatt meg å si at det er verdt å tenke gjennom om elektrifisering er en god idé, med tanke på klimaeffekten, når det tar så mye strøm. Det krever strøm absolutt hele tiden, så det spiser av den beste krafta vi har, og det er snakk om store mengder, sier Lund.
Han minner om NVEs nye utredning som viser at Norge og Norden kommer til å få en effektutfordring om ganske kort tid.
– Gitt det bakteppet, er dette noe politikerne får bestemme, sier Lund.
– Politikerne må prioritere
Kårstø ligger på Haugalandet, som er et område med kraftunderskudd. Statnett har derfor søkt om å bygge en ny 420 kV linje fra Blåfalli til Gismarvik, men Statnett sier til TU at det trolig vil ta seks til sju år før linjen står ferdig.
– Søknaden fra Statnett begynner å nærme seg ferdigstilling fra vår hånd. Men så er det anledning til å klage, så det er ikke alltid prosessene er ferdig med vår behandling. Man trenger tid på å bygge nett i Norge. Både på å behandle søknader, ha en prosess og selve byggingen. Å få ned den tiden er et stort tema som også har fått en egen NOU, sier Lund.
Men til syvende også sist er det politikerne som må prioritere hva krafta skal gå til, sier Lund.
– Om ikke prosjekt for prosjekt, så må de sette retningen. Hva skal krafta brukes til, hvor mye kraft skal vi bygge ut og hvor fort prosessene skal gå? Det er politikkens domene.
