Det finnes ingen skilt eller lys som varsler om faren. Ifølge brueksperter tekblad.no har snakket med er det ingen fare for at bruene skal gå i stykker, selv om utmatting kan bli et problem på lang sikt. Slike konstruksjoner kan tåle bevegelser på en meter eller mer, avhengig av hvor stort bruspennet er. På Bømlabrua kan det dreie seg om ca. en halv meter, men tallet er usikkert fordi det ikke er blitt målt, sier informasjonssjef for Trekantsambandet, Inge Hystad.
Værst i fint vær
Problemet med Bømlabrua og Stordabrua er størst når det blåser jevn, svak bris. Siden været ofte er fint når det blåser slike vinder, blir bilistene desto mer overrumplet. Bevegelsene kan tydelig merkes når du kjører over bruene – vegbanen gynger kraftig og kan også vri seg. Hvis du kjører et stykke bak en annen bil kan du oppleve at du ser hele bilen i det ene øyeblikket, og nesten bare taket i neste øyeblikk.
– Dette er ikke farlig, hevder overingeniør Gunnar Gundersen i Statens vegvesen til tekblad.no. – Innen midten av desember vil vi iverksette tiltak for å eliminere problemet. Da vil folk ikke merke noe til bevegelsene.
Ifølge bygeleder Jan Over Nygård har det ikke vært diskutert om det bør settes opp varselskilt. Han anbefaler imidlertid folk å sette ned farten når de kjører over bruene.
Kjent problem
Gyngefenomenet kalles virvelindusert svingning, og kan oppstå på hengebruer når det er glatte luftstrømninger med lite turbulens. Samme problem har tidligere oppstått på andre bruer i Norge, blant annet Osterøybrua i Hordaland og den gamle Varoddbrua i Kristiansand.
Effekten kan motvirkes ved å montere ledeskovler, eller spoilere som vegvesenet kaller det. Vinden blåser i skrått oppadgående retning når den treffer kanten på brukassene. Skovlene bryter den jevne luftstrømmen og styrer den langsetter brudekkene. – Spoilere skal monteres på bruene i Trekantsambandet til høsten, opplyser Hystad.
