LAPP: Enkle RFID-brikker med antenne finnes i form av klistrelapper

Trådløs identifikasjon

  • ikt

Som vanlig fylles handlevogna til randen når du gjør din ukentlige handel på shoppingsenteret. Du har fått med deg alt på lista og litt til.

Oppgjørets time er kommet, og du går til kassen. Men kassen er erstattet av en portal. Du triller vogna igjennom og møter en terminal.

Der slår du inn din pinkode, og så er varene betalt.

Science fiction? Ja, men ikke så lenge. At en skannende portal kan lese alt du har av varer i vogna og deretter kommunisere trådløst med smartkortet ditt, er teknologi som allerede er i bruk.

Det er bare litt for dyrt for butikkene, men på lageret gires det opp for en ny logistikkrevolusjon

I motsetning til strekkoden, er dette en teknologi som verken krever fysisk eller visuell kontakt og som kan leses gjennom papir, maling og andre miljømessige hindre.

Startsperrer og Q-free

RadioFrekvens IDentifikasjon (RFID) er betegnelsen på denne teknologien. Enkelt forklart er det en eller annen form for radiobrikke festet på en gjenstand som kan kommunisere med en leser/skanner/basestasjon.

Svært mange nordmenn har allerede lang erfaring med RFID gjennom bomveisystemer. Norske Q-free har vært en pionèr på slik teknologi. Den første generasjonen benyttet passive brikker. De kunne bare leses gjennom den strømmen som ble indusert i brikkene når de passerte antennen. Dagens brikker har et lite batteri, som både kan kommunisere og få oppdatert programvaren når de passerer.

En meget utbredt anvendelse av RFID er startsperrer i biler. Bare nøkler med korrekt radioidentifikasjon kan starte bilen.

En forkortelse som dukker opp i sammenheng med RFID er EPC - Electronic Product Code. Det er et unikt registreringsnummer som identifiserer en spesiell enhet hvor selve identifikasjonen ligger i en server.

En strekkode kan for eksempel bare fortelle at dette er en spesiell brustype fra produsent X, men en EPC-utrustet RFID-brikke kan fortelle hele historien til flasken og innholdet. Hvis det skulle skje noe med et vareparti, kan hver enkelt flaske i partiet identifiseres.

Som ved annen teknologi utvikler det seg i starten mange og proprietære systemer. Det som trengs for masseutbredelse er standardisering, og det er i ferd med å skje på RFID-området. EPC er blitt en veletablert standard som alle de ulike aktørene forholder seg til. Mange av de samme menneskene som sto bak utviklingen og standardiseringen av strekkoder jobber nå i EPC Global som standardiserer RFID.

Tre typer brikker

Det er tre typer RFID-brikker: De enkleste som er ferdig trykket og bare kan leses, de som kan programmeres med informasjon en gang for alle og deretter bare avleses (WORM) og de som til stadighet kan omskrives med ny informasjon (RW). Alle typene kan være enten passive, hvor strøm som induseres i brikken driver elektronikken, eller aktive, hvor brikken drives av et eget batteri.

De tre hovedformene for RFID-brikker kommer i en lang rekke utførelser. De kan være alt fra små kapsler som trykkes under skinnet til en oppdrettslaks eller bygges inn i smartkort, brikker som festes til paller i en produksjonsprosess, bombrikker i biler eller store bokser som kan identifisere jernbanevogner. Avhengig av effekten til senderen kan de kommunisere fra et par centimeter til flere kilometer.

Slike brikker opererer i flere frekvensbånd. Lave frekvenser fra 30 KHz til 500 KHz brukes i billige systemer med kort rekkevidde. Høyere frekvenser fra 850 MHz til 950 MHz og 2,4 GHz til 2,5 GHz brukes til å kommunisere mer informasjon og over lengre rekkevidde.

Steroider for logistikken

RFID-teknologien gir en helt annen oversikt over varer og gjenstander enn strekkoder har gjort til nå. Når hver enhet enkelt og billig kan kommunisere med et datasystem, skapes en helt ny oversikt over vareflyten, enten det dreier seg om varer i produksjon, i transport eller i handelen.

I dag går 70 prosent av kostnadene ved å drive lagerhold til arbeidskraft. Med RFID vil dette endre seg fordi inntakskontrollen automatiseres. Med en RFID-leser på gaffeltrucken unngår man feilplassering av varer.

- Undersøkelser viser en økning i produktiviteten på mellom 10 og 20 prosent i tillegg til at nøyaktigheten øker til nesten 100 prosent, sier sjefskonsulent for trådløs teknologi i IBM, Sebastian Taylor.

Når RFID kommer til varehandelen, vet butikkene hvor varene kommer fra og hvor de er. Det betyr at RFID kan redusere svinnet som skyldes at varer går ut på dato.

Walmart først ute

Dagens RFID-brikker brukes med stor lønnsomhet i varehandelen, men de er foreløpig for dyre til å brukes på varene i selve butikken.

I dag koster de billigste brikkene rundt tre kroner stykket for de enkleste, men ekspertene tror at prisen vil synke til en tiendedel innen et par år.

Når den enkelte vare blir merket med RFID, blir det også vanskeligere å være butikktyv. Systemet kan bygges slik at alle ubetalte varer gir lyd når kunden forlater butikken. Undersøkelser peker mot en reduksjon av svinn på rundt 70 prosent.

Verdens største butikkjede Walmart var den første til å ta i bruk strekkoder. Nå har de bestemt seg for å satse på RFID. Fra 1. januar 2005 må de 100 største leverandørene til selskapet merke leveransene i paller og kasser med slike brikker. Året etter må alle andre leverandørene følge etter.

- Dette gjør logistikken mye mer pålitelig og effektiv, sier associate professor ved MIT., Sanjay E. Sarma til New York Times. Sarma har ledet utviklingen av RFID-brikkene i prosjektet.

Personvern

Den tette koblingen mellom hvilke varer du kjøper og hvem som betaler dem, kan skape problemer for personvernet. I USA raser allerede debattene, og resultatet kan bli påbud med systemer som sletter slik informasjon når du forlater butikken.

Sannsynligvis kan fremtidens kunder selv velge om slik informasjon skal kunne lagres eller ikke. Mange vil jo være interessert i vite hvor mye de kjøper og hvor de har kjøpt enkelte varer.

Radiomerkede pasienter

På alle sykehus er det en kjempejobb å holde rede på både gjenstander og mennesker. På det nye St. Olavs Hospital som bygges i Trondheim, ser de på mulighet for å assistere logistikken med RFID.

- Vi vurdere også om RFID-teknologien kan benyttes til å holde rede på posisjonen til sykehusansatte og pasienter, sier prosjektleder for teknisk infrastruktur Bård Nilstad. I akuttsituasjoner vil dette kunne bidra til å gi pasienter raskere bistand fra personell med riktig kompetanse. Sykehusansatte har etterspurt overfallsalarmer i situasjoner hvor de føler seg truet.

- Vi forholder oss selvfølgelig til alle krav Datatilsynet setter til registrering av posisjoner på mennesker, sier Nilstad. Han tror elektronisk identifikasjon av pasienter kan bidra til sikre at pasientene får riktig behandling og medisinering og at kvaliteten på sykehusets tjenester blir bedre.

Ingen grenser

En RFID-merking kan også eliminere forfalskninger. Rundt syv prosent av alle farmasøytiske produkter som omsettesi dag er forfalskninger. Penger kan også radiomerkes slik at de ikke kan forfalskes. På tross av protester, ønsker den europeiske sentralbanken å kunne utstyre sedler med slik teknologi allerede fra 2005.