Rullebanen var rett og slett for kort for mellomdistanseflyet.
Talskvinne Debbie Hersman i National Transportation Safety Board (NTSB) opplyser at flyet av en eller annen grunn tok av fra en kortere flystripe på Blue Grass Airport.
Den rullebanen brukes av privatfly, men ikke av fly i rutetrafikk.
Halv lengde
Rullebanen flyet skulle ha brukt er 2100 meter lang. Banen det brukte er bare 1050 meter.
Flyet som falt ned er ifølge Bombardier selv, av type Bombardier (Canadair) CRJ-200.
Dette er et 50-seters fly som brukes av mange amerikanske og internasjonale flyselskap som ”feederliner”, dvs. et fly som frakter passasjerer inn fra mindre flyplasser til større som langlinjetrafikken benytter.
Trenger 1,5 km
Ifølge NTSB trenger et fly av denne type med den aktuelle lasten minst 5000 fot (1500 meter) rullebane for å oppnå en sikker avgang.
Før CVR ( cockpit voice recorder) er analysert, vet myndighetene ikke hvorfor kaptein Jeff Clay valgte rullebane 26 med under halve banelengden, snarere enn bane 22.
Det kan også tenkes at avhør av annenflyger James Polehinko - som overlevde brannen etter styrten, men som ligger svært hardt skadd på sykehuset i Lexington, vil kunne kaste et visst lys over den tragiske feiltagelsen.
Rullebaner på offentlig godkjente flyplasser er godt merket med nummer og navn i opplyste skilt eller lysskilt.
Da flyet tok av lå flyplassen i ”tropisk mørke”.
Tårnet skal sjekke
Kontrolltårnet skal - sier NTSB - etter instruksen gi flygerne klar og entydig informasjon om hvilken rullebane som gjelder og hvor de skal svinge ut fra taksebanen og ut på aktuell rullebane.
Om nødvendig skal rullebanens nummer gjentas helt til flygerne svarer ”bekrefter”.
Flyet skal følges fra tårnet med kikkert om flyplassen ikke har bakkeradar og om kontrollørene oppfatter det som nødvendig.
