EU-kommisjonens hovedkontor i Brüssel. EU-flaggene vaier utenfor hovedkontoret i Berlaymont-bygningen. (Bilde: Wiki Commons)

Tøffe tak i klimakampen

Diskusjonene på EU-toppmøtet i Brussel har hardnet til i dag når det kommer til fordelingen av kostnadene rundt tiltakene som skal levere Unionens mål om utslippskutt.

Samtidig er troen stor på at man vil få til en enighet.

– Jeg er forsiktig optimistisk om at vi vil få til et godt resultat som vil sende et godt signal til klimakonferansen i Poznan, sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel på vei inn til møtene fredag.

– Et lokomotiv

I Poznan venter forhandlerne spent på utfallet av EU-møtet.

Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, mener de ikke vil ha grunn til å skuffes og at EU-kompromissene vil rydde veien for en endelig internasjonal klimaavtale i København om ett år.

– Det som er helt klart, er at vi får verdens største marked til å bli enige om et kvotehandelssystem som begrenser denne delens utslipp med 20 prosent innen 2020. Det vil vi se på som et solid lokomotiv inn i den fasen vi går inn imot København, sier Frisvold til NTB.

Les også: EUs klimapolitikk vakler
Europa i klimaopprør
– EUs klimamål må gjelde for Norge

Særlig innvendinger fra østeuropeiske land, som Polen og Ungarn, skaper vanskeligheter i de avsluttende tekstforhandlingene. Bekymringer for effekten av kvotehandelssystemet på industrien har samtidig ført til betydelige utvidelser av gratiskvoter og unntak fra systemet i teksten det forhandles om.

– Polen har fått forståelse for våre krav. Statsministeren har oppnådd suksess, Jeg er sikker på at vi får en avtale, konstaterer den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski.

- Svik mot miljøet

De mange endringene i de opprinnelige forslagene har fått miljøvernere som WWF til å kalle summen av kompromisser et svik mot miljøet. Blant annet er organisasjonen svært kritisk til den store muligheten EU-landene vil får til å bruke kvotekjøp i u-land for å oppnå forpliktelsene som skal på plass utenfor Unionens eget kvotesystem.

– Som en tidligere leder i klimakampen mislykkes nå EU og ser ut til å kaste sine tidligere forpliktelser. Slik det ser ut nå, er klimapakken puslete og innsatsen for å takle klimaendringene i Europa minimal, heter det i en uttalelse fra Stephan Singer, sjef for WWFs globale energiprogram.

Finanspakke

Parallelt med klimainnspurten fikk EU-sjefene på plass formuleringene rundt den store redningsplanen for økonomien som EU-kommisjonen har tegnet opp.

EU-sjefene slutter opp om hovedtrekkene i redningspakken. Der summeres den europeiske innsatsen, mesteparten allerede annonsert på nasjonalt nivå, til gigantiske 1.800 milliarder kroner, eller rundt 1,5 prosent av Unionens samlede BNP.

Enighet

Men mens Kommisjonen ønsket seg «minst» 1,5 prosent, vil EU-sjefene ha «omtrent» 1,5 prosent. Tiltakene vil variere fra land til land.

– Vi er blitt enige om en pakke, konstaterer britenes statsminister Gordon Brown ved middagstider.

Samtidig er det klart at EU-lederne lover Irland visse innrømmelser i forhold til EUs nye reformtraktat, som irske velgere forkastet i sommer. Dermed er det duket for en ny folkeavstemning i Irland i oktober neste år. (©NTB)