SEABED SEPARATION

Mener de sitter på teknologien oljebransjen virkelig trenger på norsk sokkel

Nå skal de hente fram kalkulatoren for å bli en del av noe større.

Seabed Separations teknologi har blant annet blitt testet hos Statoil på Herøya, noe som kuriøst nok gjør at Statoil har fungert som underleverandør til det lille selskapet som kun teller to mann.
Seabed Separations teknologi har blant annet blitt testet hos Statoil på Herøya, noe som kuriøst nok gjør at Statoil har fungert som underleverandør til det lille selskapet som kun teller to mann. (Seabed Separation)
EKSTRA

Nå skal de hente fram kalkulatoren for å bli en del av noe større.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det bittelille teknologifirmaet fra Trondheim, Seabed Separation, begynner å bli klare for å tjene penger.

Etter årevis med teknologiutvikling og testing sammen med et kobbel av utviklingspartnere, er separasjonsteknologien nå klar for markedet. Og Seabed Separation vil nå bli en del av noe større.

– Om alt går som vi tror og håper er vi solgt til en større aktør før sommeren, sier daglig leder Asle Jostein Hovda til Teknisk Ukeblad.

– Vi kan spille en stor rolle

Teknologien har eksistert siden rundt år 2000 da gründer Otto Skovholt kom med ideen om en ny måte å separere olje, gass og vann på.

Men det er først de senere årene at det virkelig har gått unna med teknologiutvikling og kommersialisering – både med selskapsetablering, patentbeskyttelse, finansiering, samarbeidspartnere, fullskalatesting og konkretisering av teknologien.

Med en rekke oljeselskaper med seg på laget, mener Hovda at de er en del av en ny bølge innen subseautvikling.

– Vi ser at operatørselskapene ønsker å utvikle flere av de mindre feltene som ligger i nærområdet, og her kan vi spille en stor rolle med vår teknologi. Vi muliggjør økt utvinning og akselerert produksjon.

– Det skjer så mye innen subsea nå. Vår teknologi er med på å fjerne flaskehalser i infrastrukturen offshore, og dermed åpner vi opp for mange nye forretningsutviklingsmuligheter. Dette er en teknologi som ikke har vært der før, sier han.

Men hva er det egentlig teknologien deres gjør?

Det handler om strømning av olje, gass og vann og hvordan man skiller de forskjellige elementene.

– Se for deg at du har stengt av vannet i huset ditt og skrur det på igjen. Da vil du ikke stå i dusjen: Da kommer det vann og luft pumpende og støtvis. Slik er det også med strømningene av olje, gass og vann.

– Vi sørger for at vi har kontroll på innstrømmingen av olje, vann og gass før det kommer inn i vår separatorløsning, sier Hovda.

Selskapet har laget en video som forklarer konseptet på deres nettsider.

Går på skrå

Teknologien kalles «Dual Pipe Separator», og benytter seg av en såkalt gassharpe, som ble utviklet av Hydro i sin tid, for å fjerne gassen og sikre et ideelt flow-regime før separasjonen starter i separatoren.

For å skille oljen og vannet, sørger man for at den videre strømmen går oppover på skrå internt i separatoren.

– Da vil oljen flyte fortere enn vannet, noe som fremhever separsjonseffektiviteten. Olje er lettere enn vann, og vannet vil helst ikke opp. Det er minste motstands vei, sier Hovda.

Med dette skråsystemet oppnår Seabed Separation at strømningen blir lagdelt, noe som gjør at man kan rense vannet, samt at oljen kan gå rett ut i transportsystemet.

Der fases også gassen inn igjen i oljen, noe som gjør at man får bedre fart i oljetransporten, samt at man slipper egne gasshåndteringssystemer på havbunnen.

Teknologien er i utgangspunktet laget for å stå på havbunnen, og da med filosofien om å få laget en løsning med et minimum av bevegelige deler og høy oppetid.  

Men ifølge selskapet vil det også fungere både på plattformdekk og på landanlegg. Og det som skiller dette systemet fra de eksisterende systemer er størrelse og vekt, samt at vannet blir renere enn fra andre systemer.

– På grunn av en kontinuerlig gjennomstrømning (det er kun rør) og lite volum, vil vår væskefylte systemvekt ligge på rundt 20 tonn. En standard topside-tank med samme kapasitet vil ligge på rundt fem ganger så høy vekt. Vektmessig er dette helt ekstremt for en installasjon, sier Hovda.

Skiftenøkkel på baklomma

Han sier videre at separasjonen som i dag gjøres i store og tunge tanker på plattformdekkene, både tar mye plass og er svært energikrevende.

– Vår løsning bidrar til at man bedre enn før kan fjerne flaskehalser i produksjonskjeden. Ambisjonen vår er bidra til at vannet blir så rent at det kan slippes direkte ut i sjøen eller via et ekstra trinn hvis operatøren ønsker det, sier han.

Dette vil i så fall føre til lavere kostnader, økt utvinningsgrad og akselerert produksjon.

Selv om Seabed Separation er et lite firma, har de lenge knyttet til seg ekspertise, både gjennom Sintef og Statoil P-lab, men også gjennom såkalte Joint Industry Projects og IFU støtte fra Innovasjon Norge. Med seg på laget har de blant annet hatt Aker BP, Lundin og Wintershall.

Nå mener de altså at tiden er inne for å bli en del av noe større.

– Vi har kommet så langt som vi trenger med tanke på teknologiutvikling. Vi har fortsatt skiftenøkkelen i baklomma. Men den blir ikke dratt fram så ofte. Nå skal vi fram med kalkulatoren og tegne opp noen forslag på pris, og satser på å bli solgt i løpet av sommeren, sier han.

Årsaken til ønsket om å bli solgt er rett og slett fordi de – slik selskapet ser det – vil være mer fornuftig å være en del av et stort, internasjonalt selskap, der brand, nettverk med kunder, og stabilitet allerede er på plass.

– Men hvis ikke det kommer på plass, så har vi finansiering til å holde på til midten av 2019. Da blir plan B å bygge organisasjon, og få inn flere investorer, sier han.

Sintef: Eliminerer kostbar infrastruktur

Sintef Petroleum, som har vært samarbeidspartner med Seabed, skrev i fjor en artikkel om teknologien på deres nettsider.

– Fordi løsningen bidrar til at vannet som er i brønnstrømmen ikke trenger å fraktes til overflaten, elimineres behovet for kostbar infrastruktur, i tillegg til at man sparer store mengder strøm, ifølge Sintef.

De bekreftet også at teknologien mest sannsynlig ville være klar for markedet i løpet av 2018.

– Testene foregår i Sintefs laboratorium på Tiller utenfor Trondheim. Så langt er resultatene svært lovende, skrev Sintef i fjor.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå