PRØVESENDING: Sendesjef i NRK Kringkasting Oddvar Kirkbakk tar i mot de digitale prøvesendingene som sendes fra Tryvann på en liten bordantenne. Sendingene er en refleks fra ulike bygninger, men kvaliteten er likevel upåklagelig. Med større avstand til senderen vil det være nødvendig med utendørsantenne.

Tjener på digital-TV

  • ikt

Mobile tjenester med enorme inntektsmuligheter kan havne i lommene på NRK og TV2-eide Norges televisjon.

Den 26. februar skal Stortinget avgjøre om Norge får digitalt fjernsyn. Alt tyder på at Norges televisjon as (NTV), som eies av TV 2 og NRK med femti prosent hver, får klarsignal, mot Fremskrittspartiets stemme. Partiet frykter ujevn konkurranse.

Adm. direktør Tor Fuglevik i NTV er klar i sin tale: - Norge kan ikke stille seg utenfor og bli en analog øy i en digital verden. Praktisk talt hele Europa har besluttet å innføre digitalt bakkenett, med unntak av noen land i Kaukasus.

Ifølge den Europeiske Kringkastingsunionen (EBU) vil alle være i gang med innføringen neste år. I England er de kommet lengst med utbyggingen, men finnene har de mest avanserte planene.

Slokke lyset

Det ømme punktet i Norge, og i andre land, er spørsmålet om slokkingen av det analoge nettet. Det ideelle ville være om begge nettene kunne operere parallelt slike at folk selv kunne velge å konvertere til den langt bedre kvaliteten og det utvidede kanal- og tjenestetilbudet DTT (Digital Terrestrial Television) byr på.

Problemet er kostnadene. Myndighetene ønsker ikke å bruke penger på det, og da er den eneste muligheten å slokke det analoge nettet raskest mulig.

- Dette er som å gå fra hest og kjerre til bil, sier Fuglevik. Det koster altfor mye å kjøre bil med hest, kjerre og havre på slep i mange år.

- Vi er ikke motstander av det digitale bakkenettet, men vi er mot at markedet ikke får et valg og skal tvinges til en overgang, sier adm. direktør i bransjeorganisasjonen IKT Norge, Per Morten Hoff.

Han er skeptisk til den nye maktstrukturen som etablerer seg. Han sammenlikner det med at Schibsted skulle eie alle landets avisbud og så bestemte hvilke aviser de skulle levere til folk. Norsk Kabel-TV forbund kommer til å å sende en klage til ESA.

Ifølge Telenors beregninger vil det koste rundt en milliard kroner å bygge ut DTT i Norge, men det er ikke mer enn det gamle analoge nettet må rustes opp for over en tiår periode hvis vedtaket ikke kommer. De årlige driftskostnadene vil ligge på rundt 250 millioner kroner for tre signalpakker som kan formidle 15 til 18 kanaler og tilleggstjenester. Det er noe mer enn dagens fire analoge kanaler koster i drift, hvorav bare NRK 1 har god nok dekning.

Skeptisk

- Det viktige for oss er at alle i Norge har et billig og godt fjernsynstilbud, og ikke om det er digitalt eller analogt, sier politisk rådgiver i Fremskrittspartiet Thor M. Bostad. - Politikere har ikke greie på teknologi, og da kan en slik debatt havne på ville veier, sier han. Til nå har debatten dreid seg om prisen på mottakerboksen og ikke de andre aspektene.

- Fremskrittspartiet er svært skeptisk til at NTV skal få en konsesjon som kan vise seg å bli svært lukrativ i fremtiden, når det samtidig blir lagt store kostnader på sluttbrukerne. Det ligger store inntektsmuligheter i nye tilleggstjenester som kan utvikles og formidles i det digitale nettet, og det burde Stortinget være opptatt av. Hvis Norge sier nei til DTT, betyr ikke det at vi ikke får digitalt fjernsyn. Fremskrittspartiet tror det ligger store muligheter i utbygging av bredbåndsnettet og andre former for spredning av digitale strømmer, sier Bostad.

Et av ankepunktene mot digitalt bakkenett er at ingen TV-er i norske hjem har DTT-mottaker. Det betyr at alle landets TV-apparater må ha en ekstern tuner i form av en boks. Myndigheten har bestemt at en slik boks ikke får overstige 1500 kroner i pris, men det blir fort en del kroner for de som har flere apparater.

Om noen år vil det komme TV-apparater med digital mottakerer innebygget, men det er mye som taler for at en ekstern boks, som kan byttes uavhengig av billedskjermen, er en god idé hvis man ser bort fra de bærbare TV-ene. Mens selve billedskjermen har en varighet på 10 til 15 år, og representerer den største investeringen, er det en rivende utvikling på mottakerne og alle tjenestene som kan bygges inn i dem.

Alle som har satellittbasert digitalt fjernsyn er allerede kjent med denne problemstillingen. I de fleste kabelnett blir signalene sendt både analogt og digitalt i noen år fremover, men på sikt vil nok kabelTV-selskapene ønske å bruke frekvensspekteret til annet enn analoge signaler.

Utbygningsplanen

Norges fjell og daler har konsekvenser for de direktesendte satellittsignalene. Elevasjonsvinkelen blir lav, og høye fjell, spesielt hos de som bor langs de øst-vestgående fjordene, skygger for fri sikt. Her er vanligvis ikke kabel-TV noe aktuelt alternativ heller, og det er bare bakkenettet som kan gi digitale TV-kanaler.

Stortinget har akseptert at det vil være for kostbart å bygge ut det digitale bakkenettet til hele landet. Derfor skal det suppleres med satellittsendinger. Utbyggingen av digitale sendere vil være basert på bruk av TV2s sendepunkter. Sendepunktene er valgt ut med tanke på å nå en størst mulig befolkningsgruppe, rimeligst mulig. De 440 sendestasjonene i dette nettet vil i digital distribusjon nå mellom 93 og 94 prosent av befolkningen. I tillegg planlegges det mellom 200 og 400 mindre sendere for å dekke ytterligere en prosent som bor i udekte områder med satellittskygge. Hos de resterende fem prosent av befolkningen har 80 prosent allerede anskaffet digitale satellittmottakere fordi disse ikke kan ta dagens analoge TV2-sendinger. Det betyr at når utbyggingen er ferdig, vil det stå igjen en prosent som er nødt til å skaffe seg parabolantenne.

- Det er svært få her i landet som vil være uten et digitalt TV-tilbud i fremtiden, men med kabelselskapene kan det ta noe tid sier sendesjef i NRK Kringkasting Oddvar Kirkbakk, .

TV overalt

Når det analoge nettet slokkes, sannsynligvis i 2008, blir frekvensene i dette nettet ledige og kan brukes til distribusjon av digitalt fjernsyn. Frekvensområdet som blir ledig er i bånd 3, som ligger i området 174-230 MHz (VHF) og i bånd 4/5 (UHF) der TV2, lokal-TV og NRK2 i dag sender analogt. I forhold til de høyere frekvensene som da allerede benyttes til DTT, har det lavere frekvensområdet i bånd 3 lengre rekkevidde, og det gjør det bedre egnet til å sende mer robuste signaler til mobile mottakere.

Før tiåret er ute, vil du sannsynligvis kunne se TV både i bilen og på mobiltelefonen, men det krever svært ulik teknologi for å nå to så ulike plattformer.

Tidsplan:

Høst 2005:Fullskalatesting av DTT i én region

2006-07: Regionvis oppstart av DTT og slokking av analoge sendinger.

Tidlig i 2008:De siste analoge TV-sendingene i kringkastingsnettet slokkes.