Tingenes internett
Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things (IoT), refererer til unikt identifiserbare objekter og deres virtuelle representasjoner i en internettlignende struktur. Uttrykket Internet of Things ble første gang anvendt av Kevin Ashton i 1999. Kilde: Wikipedia
Moores law
Moores lov ble fremsatt i 1965 av Gordon Moore som var en av Intels grunnleggere.
Den sier at antall transistorer på et areal dobles hver 24. måned (ofte feilaktig oppgitt som hver 18. måned) som medfører reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Opprinnelig mente Moore det ville gjelde til 1975.
Loven ble fremsatt på grunnlag av observasjoner, og er fortsatt gyldig selv om noen mener vi nærmer oss grensen for hva dagens prosessorteknologi kan gi. Kilde: Wikipedia
Metcalfes law
Metcalfes law sier at verdien av et kommunikasjonssystem er proporsjonalt med kvadratet av antall brukere av systemet. Dette ble først formulert av George Gilder i 1993, men er senere tilkjent Robert Metcalfe, som utviklet Ethernet.
Opprinnelig stammer loven fra rundt 1980, den gjaldt da ikke brukere, men antall enheter som var knyttet sammen, typisk faksmaskiner og telefoner. Kilde: Wikipedia
Veksten i Tingenes internett, ofte omtalt med den engelske betegnelsen Internet of Things eller IoT, passerer nå syv milliarder forbindelser.
Vineet Aggarwal, senior group manager i avdeling for embedded systems hos National Instruments trakk frem dette tallet under en presentasjon National Insturments holdt i Drammen sent i oktober for å vise hvor omfattende det er blitt.
.png)
Les om:
Fem viktige utviklingstrekk
Veksten vil fortsette. Det er fem viktige endringer som er avgjørende for utvikling av tingenes internett, sa Aggarwal.
– Den første er Moores law (se faktaboks). Vi ser det blant annet i utviklingen av flerkjerneprosessorer som gjør det mulig å putte stadig mer intelligens inn i prosessorene.
Deretter trakk han frem Metcalfes law (se faktaboks), og at antall dingser som er forbundet over internett i år vil passere antall mennesker på jorden. Vi er nå drøyt 7,2 milliarder mennesker.
– Det tredje er levetiden til batterier. Der kommer det en voldsom utvikling og det forskes intenst verden over, sa Aggarwal.
Den fjerde endringen er utviklingen av nettverk. 3G eller 4G er ikke lenger tilstrekkelig. Nå forberedes 5G og også der skjer det intens FoU.
Les om: Integrerte nettverk
1000 ganger så raskt
– Målet er at 5G i løpet av ti år skal ha 1000 ganger den hastigheten 4G har i dag. Det gir mulighet til å betjene langt flere. I tillegg vil kapasiteten øke voldsomt.
Den femte og siste endringen Aggarwal mener vil ha stor betydning, er utviklingen og bruk av sensorer.
I dag svarer vestlig industri på konkurranse fra lavkostland med høy grad av automatisering. Aggarwal mener konkurransemotsetningen mellom høy- og lavkostland vil bli visket ut med den utviklingen vi nå ser.
Lavkost-høykost blir irrelevant
– For industrien blir det ikke lenger en god eller relevant sammenligning. Det som vil gi konkurransekraft er evnen det enkelte selskap har til å utnytte kombinasjonen av kommunikasjon, datateknologi og sensorteknologi. Kunsten blir å integrere det hele og ha god programvare.
Han avslutter med å vise til det som nå skjer med Ethernet der TSN (time sensitive network) stadig er under utvikling. Utviklingen er industrielt ledet, optimistene mener det kan være klart til bruk i 2016. Aggarwal sier det vil gi et langt mer stabilt Ethernet enn det vi har i dag, og bety en forbedring for industrien.
