Kandidat: Offshore Simulator Centre
Offshore Simulator Centre, i samarbeid med Rolls-Royce’s Automation and DP Training Centre på Høgskolen i Ålesund var en av tre kandidater til årets Automatiseringspris.
I begrunnelsen heter det at simulering av avanserte brosystemer på moderne fartøy er en avgjørende brikke i økt sikkerhet, og et viktig element i kostnadsoptimal opplæring og videreutdannelse av norske sjøfolk.
Unikt porgramvaremiljø
Offshore simulator senter har med sitt samarbeid med Høyskolen og de lokale aktørene i Ålesundsregionen laget et unikt programvaremiljø innen simulering og skipskontroll. En gruppe personer bl.a. med utspring i modelleringsmiljøet på NTNU har utviklet en software plattform som har gjort dynamisk simulering meget virkelighetsnært.
OSC har eksportert sine løsninger til flere land.
Les mer om Offshore Simulator Centre
Se video fra senteret her
Kandidat: Hvebergsmoen Potetpakkeri
Hvebergsmoen Potetpakkeri på Grinder et par mil nord for Kongsvinger var en av tre kandidater til årets Automatiseringspris.
Potetpakkeriet økte produktiviteten med 35 prosent ved å erstatte muskelkraft og manuelle rutiner med fleksible roboter og ordrestyrt produksjon. Potetpakkeriet er etter moderniseringen blitt et av Europas mest avansert med en kapasitet på 40 000 tonn norske og importerte poteter.
Roboter og logistikk
Det er hovedsakelig to områder som har revolusjonert pakkeriet: robotkraft og elektronisk logistikk-kjede. Tidligere var det tungt og helmanuelt arbeid, nå er 10 industri roboter i sving, fordelt på syv pakkelinjer og tre palleteringsceller.
Store deler av papirarbeidet og manuell innlegging er erstattet med et integrert ordre- og produksjonssystem. Dette sørger for automatisk merking av pose, kasse og pall, vektkontroll, og elektronisk sporbarhet mens produktene beveger seg gjennom produksjonslinjene.
Tines meieri på Jæren har lagt ned 1.7 milliarder kroner i et helt nytt anlegg der alt er standardisert. Det ga Tine seieren i kampen om årets Automatiseringspris.
Prisen blir delt ut på Eliaden, og det er Elektroforum som står bak prisen, som ble delt ut fra Ifeas stand på Eliaden 2014.
Det toppet seg på Jæren
– Vi vant for den generelle automatiseringen i Tine, og det toppet seg med anlegget på Jæren, sier en fornøyd Torbjørn Kvia som tok imot prisen på vegne av Tine.
Kvie forteller at anlegget hadde en rekke forskjellige systemer. Det er nå utviklet et rammeverk med en felles standard.
– Den må alle leverandørene forholde seg til, alternativer blir ikke vurdert.
Startet i 2008
Planleggingen begynte i 2008, det ble satt i prøvedrift i 2012 og i full drift i 2013. Med de gamle anleggene slet Tine med systemer som ikke snakket sammen. Nå har meieriet fått muligheter til å logge alt som skjer på tvers av avdelinger. Systemet kan logge 37 000 tags hvert sekund.
– Det gir oss muligheten til å gjenskape enhver situasjon hvis noe går galt, og se hva som skjedde. Det hadde ikke vært mulig uten et felles system.
Lettere å finne løsninger
Kvie trekker frem kompetanse som en av de viktigste gevinstene. Det er nå lettere å flytte folk mellom avdelinger, det er lettere å finne løsninger om det oppstår situasjoner og det er mulig å finne felles løsninger – en mulighet de ikke hadde tidligere. Så går det nå langt kortere tid fra en feil oppstår til den er rettet, l det er behov for langt færre reservedeler og logistikken er enklere.
– Det er så mange fordeler at det vanskelig å trekke dem frem alle sammen, sier Kvie.
Likevel har Tine valgt å avvikle systemer som hver for seg fungerte. Likevel var det ikke vanskelig å få gjennomslag for de voldsomme investeringene, forteller Kvie.
Motargumentene ble lagt døde
– Kompetansen til de som driver med automatisering er så høy, i diskusjoner la de motargumentene døde med en gang. De hadde gode argumenter for at dette var riktig, og vi ønsket et åpent system.
Meieriet på Jæren sysselsetter 120 personer. Det helautomatiske anlegget leverer et stort spekter av produkter. Her lages Jarlsberg, Norvegia, Sveitserost og Mozarella. Så lager meieriet alle fettproduktene fra Tine, smør, Brelett, oljer og en rekke andre. To forskjellig pulverprodukter står også på listen, WPC som er laget fra myse og blir brukt av bodybuildere verden over. Permeatpulver som brukes av næringsmiddelindustrien kommer også fra anlegget på Jæren.
Likevel, 1,7 milliarder er mye penger.
– Ja, men dette er bygget for fremtiden. Nå har vi muligheten til å utvide uten å rive noe ned. Dette blir en mal for anleggene til Tine. Tidligere reiste vi på studietur til meierier i Nederland. Nå kommer nederlenderne på besøk til oss. Opphavet til den gode løsningen vi har funnet var å la de gode folkene slippe til, avslutter Kvie.
Det imponerte meg
Det var Rune Herring, administrerende direktør i Bürkert som foreslo Tine som kandidat. Nå er han fornøyd.
– Vi var leverandør, og for et års tid siden var vi på omvisning på anlegget. Det imponerte meg så mye, både som fagmann og som forbruker. Da vi ble spurt om kandidater slo det meg med en gang at Tine måtte være en åpenbar kandidat, sier Herring.
Juryen har bestått av Trygve Østmo fra Norsk Industri, Jens Lysøe fra Norsk Teknologi og Tore Sandvoll fra Ifea.
Juryen hadde tre kandidater å velge mellom. De to øvrige er presentert i faktabokser. Etter hva Automatisering.org forstår var det en enstemmig avgjørelse, men de øvrige kandidatene holdt så høy kvalitet at det krevde lange samtaler i juryen før en avgjørelse falt.
DNB ser markante forventninger til eget miljøavtrykk
Slik innfrir de – med hjelp fra Entelios.
